Veldig bra. Enn så lenge.

Rettighetene til norske arbeidstakere og tilgangen på velferdsgoder har hatt en formidabel utvikling de siste 150 år. Det kjenner vi bergensere på hver eneste dag. Dagens rettigheter er ikke hugget i stein.

12.12.2018
Sist oppdatert: 22.01.2019

Hver eneste dag kjenner vi i fagbevegelsen på at vi ikke kan ta det gode arbeidslivet vårt for gitt. Vi kan ikke hvile. Rettighetene våre på jobb er under press - og vi må stå opp for å hindre at våre opparbeidede rettigheter og velferd brytes ned.

Ikke alle deler oppfatningen om at dagens organisering er den beste. Ikke nødvendigvis av vond vilje, men fordi utgangspunktet og behovene er annerledes enn for de fleste ordinære lønnsmottakere.

Norge har ikke alltid vært et rikt land. Vi har heller ikke alltid hatt en høy grad av enighet mellom partene i arbeidslivet. Uenigheter er det fortsatt mange av, men tydelige spilleregler gjør uenighetene enklere å håndtere og løse.

 

Et arbeidsliv bygget på tillit

Det som i første rekke kjennetegner det norske arbeidslivet er graden av tillit. Mellom mennesker, mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og mellom befolkning og myndigheter. Vi stoler på hverandre.

Norsk arbeidsliv går bra, og produktiviteten er høy. Det kastes ikke bort ressurser på overdreven kontroll av ansatte, slik det gjøres i mange andre land. Vi har høyt kompetente arbeidstakere som tar ansvar for oppgavene. Det er god bruk av ressurser.

Tordenværet kommer sjelden plutselig uten forvarsel. Det varsles med mørke skyer og gråvær. Forløperen er ofte sol og varme. Fagbevegelsen er et av de beste eksemplene på en folkelig bevegelse som har og fortsetter å påvirke samfunnet vårt på de aller fleste områder. Noe er synlig, og andre ting er vanskeligere å sette fingeren på. 

 

Viktig med organisering

Men ting endrer seg. Sakte, men sikkert ser vi endringene.

Andelen som organiserer seg går ned. Arbeiderbevegelsens stilling svekkes. Tilliten brytes ned, målstyringen øker, og polariseringen i samfunnet blir tydeligere.

Krav om kutt i sykelønn blir nok engang lansert. Vi ser at økt makt kommer på færre hender og det opprettes skatteparadiser. Vi får utstrakt bruk av konkurranseutsetting – og arbeidsfolk kjenner seg generelt mer utnyttet på jobb.

Slik er det ennå ikke i Bergen. Heldigvis. Men det kan endre seg. En sterk fagbevegelse trengs for å sikre et godt og velfungerende arbeidsliv. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

 

Av: 

Anders Nordanger