Gratulerer med dagen!

I år som i fjor kan vi ikke samles å markere dagen som vi vanligvis gjør, men fagbevegelsen er et fellesskap som ikke er avhengig av fysiske bånd. Sammen er vi sterk, i lag vinner vi frem.

30.04.2021 av Kim Andre Guttormsen
Sist oppdatert: 30.04.2021

1 Mai-en dag mange har sterke tradisjoner knyttet opp mot, hva betyr dagen egentlig for deg?

Er det den dagen i året du møter andre fra fagforeningen til en hyggelig frokost?

Er det dagen du går i tog og viser omverden hva som er din kampsak?

Eller er det en etterlengtet fridag der du får et pust i bakken i en hektisk arbeidshverdag?

For oss i Fagforbundet er 1.mai en kampdag, en dag hvor vi ser tilbake på de kampene fagbevegelsen og arbeidsfolk har stått, og enda står i.

Det er den dagen i året man fremfor alt utstråler solidaritet for de som ikke har de samme vilkår som mange av oss tar forgitt.

I år er kanskje 1. Mai viktigere enn noen gang før. I en tid hvor pandemien raser rundt oss i verden, og selv om vi kanskje nå kan se en ende på denne mørketiden kan man tydelig se at kampen arbeiderbevegelsen lenge har kjempet ikke er over, – og medfølelse og solidaritet har vel kanskje aldri vært viktigere enn nå.

Kampen om gode arbeidsforhold, ei lønn og leve av, og heltid fremfor deltid er fremdeles ikke vunnet, dette er like aktuelt i dag som før pandemien brøt ut.

Det siste året har det vært mye snakk om de som har stått i front, for Fagforbundet Tromsø er det vanskelig å trekke frem en yrkesgruppe i denne diskusjonen.

Er den som har stått i front ansatte i helse og omsorg som har stelt våre syke og pleietrengende? Renholderen som holder arbeidsplassene våre rene? Eller de barnehageansatte som har passet på at barna våre har det bra, og får en god utvikling, og videre bidrar til at vi kan gjøre jobben vår?

Dette er bare noen eksempler på listen over kritiske funksjoner vi har i samfunnet – alle arbeidsfolk som hver dag går på jobb for å holde samfunnet i gang. Den ene klare seg ikke uten den andre. Arbeidernes dag handler om alle dere som har stått i front, alle dere som har eksponert dere for mulig smitte for å holde hjulene i gang.

Daglig kan vi lese i aviser om bedrifter som sliter, om ansatte som permitteres, som opplever at fremtiden er usikker. Disse fortjener vår støtte, de fortjener mer enn varme ord og omtanke. Pandemien treffer skjeft, og da burde regjeringens støttepakker være mer treffsikre enn det har vist seg å være. Som samfunn er det viktig at vi støtter opp om bedriftene som sliter, og at vi benytter oss av tilbudene vi har i nærmiljø.

Omtanke og varme ord er vel og bra, men betaler ikke regninger, det gjør deg ikke frisk når du er syk, det gir deg ikke flere timer i døgnet. Ei lønn å leve av, en sterk offentlig helsetjeneste, og nok mennesker på jobb, det er det arbeidsfolket trenger!

Det siste året har vi fått en annerledes hverdag, vi har erfart hvem som må være på jobb for å holde hjulene i gang. Norges kapital ligger ikke i Nordsjøen eller i oljefondet, men i alle arbeiderne som står på hver eneste dag!

I år som i fjor kan vi ikke samles å markere dagen som vi vanligvis gjør, men fagbevegelsen er et fellesskap som ikke er avhengig av fysiske bånd. Sammen er vi sterk, i lag vinner vi frem.

Så uansett hvordan du marker dagen – gratulere med dagen!

Vi sees i toget til neste år!