Oljepengene i okkupasjonen

En gjennomgang Norsk Folkehjelp og Fagforbundet har gjort av oljefondets beholdninger, viser at fondet er investert i 64 selskaper som tjener på, og dermed støtter opp om, den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.

09.05.2021 av Mette Nord, leder i Fagforbundet, og Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Sist oppdatert: 09.05.2021

Summene er svimlende høye. Over 165 milliarder av våre felles sparepenger er investert i disse selskapene. Det betyr at mer enn 30.000 kroner per norske statsborger kan bidra direkte til ulovlige israelske bosettinger og okkupasjonsøkonomien for øvrig. Det er summen til over fire bistandsbudsjett.

Okkupasjonen har omfattende omkostninger for palestinerne. Blant annet fører bosettingene til omfattende brudd på deres rettigheter i form av beslaglegging av jord og naturressurser, rivning av hjem og tvangsflytting, skade på eiendom og livsgrunnlag, innskrenket bevegelsesfrihet, og voldelige angrep og trakassering fra bosetterne. Under koronapandemien har det vært en markant økning i både ulovlig rivning av hus og vold fra bosetterne, ifølge både FN og israelske menneskerettighetsorganisasjoner.

Næringslivet spiller en sentral rolle i å støtte opp under byggingen, vedlikeholdet og utvidelsen av de ulovlige bosettingene. De finansierer og bygger både bosettinger og veier som er forbeholdt bosetterne, leverer infrastruktur og tjenester til dem, driver med kommersiell produksjon på okkupert land, og leverer utstyr som brukes i rivning av hjem og ødeleggelse av palestinske jordbruksområder.

Alle de 64 selskapene som oljefondet har beholdninger i, finnes på en eller flere lister utarbeidet av FN eller uavhengige granskingsorganisasjoner, som ser på økonomiske bånd til okkupasjonen. De aller fleste har for lengst fått beskjed om at deres virksomhet bidrar til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Investorer, også norske, som har innsett at det ikke er nevneverdig håp om å kunne endre de uetiske forholdene hos selskapene ved aktivt eierskap, har solgt seg ut av selskaper for å unngå medvirkning. Her henger oljefondet etter!

Dette påpekte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet da det mandag 3. mai var høring i Stortingets finanskomité om den årlige Stortingsmeldingen om oljefondet. Mange porteføljeselskaper som burde ha blitt fanget opp faller mellom to stoler – det vil si mellom Norges Bank Investment Management (NBIM) sine prioriteringer av de største investeringene, og forhold som kan ha innvirkning på fondets risiko og avkastning, og Etikkrådets prioritering av selskaper med en «betydelig innflytelse over normbruddene».

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter krever forhøyet grad av aktsomhet i høyrisiko- og konfliktområder som Palestina. Dette gjelder ikke bare selskapene som er fysisk til stede, men også de som investerer i selskapene. Finansielle institusjoner skal unngå å bidra til negativ innvirkning på menneskerettigheter.

Den siste tiden – etter mer oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt på oljefondets beholdninger i selskaper med virksomhet på okkupert område, har det riktig nok blitt viet mer ressurser til temaet.

Fondets forventningsdokument for menneskerettigheter, som er rettet mot styrene i porteføljeselskaper, har blitt revidert til å ta hensyn til virksomhet i krigs- og konfliktområder. Selskapsdialoger med dette som tema ble initiert med sju selskaper. Etikkrådet har også brukt tid på dette i 2020. Økt fokus og dialog har dessverre ikke ført til endringer.

Oljefondets oppgave er å sørge for at vår felles formue varer lengst mulig, men vi kan ikke akseptere at det går på bekostning av menneskerettighetene.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp forventer at oljefondet:

• Foretar grundige aktsomhetsvurderinger av alle selskaper med virksomhet i okkuperte områder og andre høyrisikoområder
• Raskt selger seg ut av selskaper som direkte medvirker til alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettighetene
• Selger seg ut av andre selskaper når eierskapsutøvelse ikke viser å føre til at selskapene endrer aktiviteten som bidrar til brudd på menneskerettighetene.

Når vår felles formue investeres i folkerettsstridig praksis har vi både et ansvar for å varsle om det, og en rett til å si «stopp!».

Kronikken var på trykk i Klassekampen torsdag 06.05.21

Signer kampanjen og si ifra om at du ikke vil ha våre felles sparepenger investert i okkupasjonen her!