Deltidskrisa

Kun 17 prosent av stillingene lyst ut i helsesektoren i 2020 var fulltidsstlllinger. Det kaller vi en krise, og slik vil vi løse den.

13.05.2021 av forskjeller
Sist oppdatert: 20.07.2021

Vi har en deltidskrise i den kvinnedominerte delen av norsk arbeidsliv. Jevnt over er det flest kvinner som jobber der hvor arbeidet er organisert som deltid. Dette er situasjonen uansett om arbeidet foregår døgnet rundt gjennom hele året, eller om det er arbeid på dagtid og kveldstid. Og det gjelder spesielt yrker som har lave eller ingen krav til utdanning.

Renholderne, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i barnehage, skole og SFO er blant Fagforbundets medlemmer som oftest jobber i slike stillinger.

Det samme gjelder helsefagarbeidere og assistenter i pleie og omsorgstjenesten. De små stillingsprosentene på under 30 prosent finner vi i pleie og omsorgstjenesten. Dagarbeidsplasser har ofte stillinger opp i 70 prosent, hvor ansatte har vanskeligheter for å få økt stillingen utover dette.

Fagforbundet har i to år tatt ut stillingsannonser for helsefagarbeidere i hele landet. Dette har vi gjort for å få en oversikt over hvor store stillinger som blir lyst ut for helsefagarbeider i Norge. Det har ikke vært noen lystig lesing: Kun 18 prosent av stillingene som ble lyst ut for helsefagarbeidere var fulltid. Faktisk var 17 prosent av stillingene brøkstillinger på 20 prosent eller lavere.

Deltidskrise

Dette betyr at vi har en deltidskrise. Pleie- og omsorgssektoren har svært få ansatte i hele stillinger.

#blimedlem#

En gjennomsnittlig stilling innenfor kommunal pleie- og omsorgssektor er 66 prosent. Det betyr at det er nesten to ansatte pr. årsverk. Da har Norge et behov for å utdanne to helsefagarbeidere pr. årsverk. Dette er samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Deltidskrisa rammer ikke bare den enkelte som ikke får hel stilling, men også kvaliteten i tjenestene, kommunen og ikke minst utdanningssystemet som må utdanne mange flere enn strengt tatt nødvendig.