Sjåfør fikk nedsatt syn - oppsigelse ble kjent ugyldig

 

Arbeidsgiver fremholdt at det ikke fantes annet passende arbeid ved sykehuset grunnet hans helsebegrensninger og kompetanse.

 

I 2002 ble medlemmet innvilget uførepensjon med uføregrad på 100 prosent på bakgrunn av store helsemessige utfordringer. Men ved hjelp av medisinering har det vært mulig for ham å være delvis i arbeid. Han har vært tilknyttet SiV siden 2009, først ved seksjon «Lager og forsyning» og deretter servicedivisjon «Lager og transport». Der pakket han og leverte varer og skap til sykehusets ulike avdelinger. 

 

Medlemmet fremmet etter flere år som tilkallingsvikar krav om fast ansettelse, og ble i april 2018 fast ansatt i 50 prosent stilling som sjåfør.

Et halvår senere var medlemmet involvert i et trafikkuhell i arbeidstiden. Det ble oppdaget at han hadde nedsatt syn som følge av langvarig diabetes. Førerkortet ble inndratt, og han ble satt til å distribuere postpakker fra varemottaket som en midlertidig tilrettelegging i påvente av ny vurdering fra lege. Den medisinske revurderingen innebar at han ikke fikk tilbake sertifikatet.

Partene var enige om at han ikke lenger kunne arbeide som sjåfør: Fastlegens vurderte etter kartlegging av funksjonsevne at han fortsatt har 50 prosent arbeidsevne i merkantile stillinger.

 

Som et ledd i en arbeidsvurdering ble det avtalt at han skulle fortsette med levering av postpakker/trilling av skap i en periode på to måneder, der innsatsen ble daglig loggført av nærmeste leder. Han arbeidet først fulle dager i halv stilling, men gikk over til halve dager da ordningen ble for fysisk krevende. Arbeidsgiver konkluderte etter endt periode med at medlemmet ikke oppfylte målsetningen for arbeidsutprøvingen grunnet manglende tempo, og at han dermed ikke var kvalifisert for arbeidet. 

I sin videre vurdering av annet passende arbeid utelukket arbeidsgiver alle stillinger med krevende fysiske krav og stillinger med krav om fagbrev eller høyere utdanning, da medlemmet manglet formell utdannelse. Tillitsvalgt fra Fagforbundet ba om arbeidsutprøving med en rotasjon mellom lettere fysiske oppgaver som plukking, pakking og levering - oppgaver han var godt kjent med fra før. Arbeidsgiver mente det ikke hadde noen hensikt og brakte arbeidsforholdet til opphør i november 2019.

 

Oppsigelsen ble trukket etter kort tid, og han ble tilbudt å prøve seg som serviceportør i 50 prosent stilling. Det var såpass fysisk krevende at arbeidsutprøvingen måtte stanses etter ni dager. Han ble meddelt oppsigelse på nytt i mai 2020, uten at mindre krevende fysiske oppgaver var prøvd ut.

 

Etter at stevning ble uttatt, valgte arbeidsgiver å begjære fratreden. I rettens vurdering sto saklighetsvurderingen var tilretteleggingsbestemmelsene i aml. § 4-6 og ldl. § 22 sentralt. Både saksbehandlingen og arbeidsgivers manglende tilrettelegging blir kritisert av en samlet rett som kjenner oppsigelsen ugyldig, og arbeidstakeren ble tilkjent en oppreisningserstatning på 50 000 kroner. SiV ble idømt sakskostnadene.