Streike-superhelt: Ingri Hansen

Liten streik, viktig kamp: Hun kjente på presset da hun ble tatt ut i streik. Konflikten kom overraskende på, men når den først kom, stilte hun opp med full kraft - og vant fram. 

24.06.2021 av Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 02.07.2021

Natt til 19. mai ble det klart at det ikke ble enighet i meklingen mellom LO Stat/Fagforbundet og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter. Dermed ble Ingrid Hansen og seks kolleger på arbeidsplassen i Fjaler i Vestland tatt ut i streik. Innsatsen førte til fullt gjennomslag for Fagforbundets krav. 17. juni var streiken over. 

Konflikten fikk raskt merkelappen Norges minste streik, men kampen var ikke liten. De sju fra kjøkkenet og resepsjonen på rehabiliteringssenteret gikk ikke på barrikadene bare for seg selv. De sto også opp for framtidige ansatte og tusenvis av andre nordmenn som heller ikke er garantert en pensjon som varer livet ut. 

Stiller opp mot velferdsprofitører og annen urettferdighet 

Ingrid Hansen står med beina trygt plassert på venstresida i politikken. Den politiske arven kan spores tilbake til oppveksten og skoleårene i industrikommunen Høyanger, der hun ble gjort bevisst på hvilken betydning det organiserte arbeidslivet har i samfunnet. 

– Fagbevegelsen har hele tiden vært en del av livet mitt, og jeg har vært politisk interessert siden jeg gikk på videregående skole. I dag utgjør det imidlertid ikke en vesentlig del, med unntak av når jeg går til stemmelokalet, sier Hansen. 

Hun så ikke for seg at det skulle bli henne og arbeidsplassen på Fjaler som ble arnestedet for Fagforbundets kamp for en rettferdig pensjon. 

– Jeg har blitt 62 år gammel, og jeg trodde ikke at jeg skulle få oppleve en streik før jeg ble pensjonist, men sånn er det bare. Reglene i norsk arbeidsliv er slik. Vi er en brikke i et spill, der vi er et symbol på pensjonskampen. Det handler om velferdsprofitører og annen urettferdighet vi ikke lenger kan akseptere. Da må man jo bare stille opp, kommenterer hun. 

Savner kollegene 

Ingrid Hansen er utdannet sosionom og står to kvelder i uka i resepsjonen og tilrettelegger kulturtilbudet til pasientene på rehabiliteringssenteret. Hun synes det har vært vanskelig å stå i en konflikt, og det er spesielt utfordrende å stå utenfor arbeidsplassen. 

– Alle vi som streiket her på Haugland kjente på at det har vært vanskelig å være borte fra våre gode kolleger på jobb. Vi har trøstet oss med at kampen sto mellom arbeidsgiver og Fagforbundet. Det er de som hadde nøkkelen til å løse konflikten, ikke oss. Det er godt å være tilbake på jobb, sier hun.