Tillitsvalgte og verneombud: oppfølging av ansatte på hjemmekontor

En fersk undersøkelse tyder på at tillitsvalgte og verneombud sliter med å følge opp ansatte på hjemmekontoret. Les hva de tillitsvalgte og verneombud forteller.

24.06.2021 av Trude Kvaran
Sist oppdatert: 24.06.2021

Ved siden av munnbind og håndsprit, er trolig hjemmekontor det pålegget som har påvirket oss sterkest under pandemien. I løpet av en kort pressekonferanse fikk hundretusener arbeidsplassen hjem i stua eller inn på soverommet.

For noen betød forflytningen økt effektivitet og mer tid med familien, for andre vond rygg, psykisk uhelse og ensomhet.

Hvor var hjelpen? Hva gjorde sjefen, de tillitsvalgte og verneombudet?

Diskuterer framtida

Bjørn Svalastog er sekretær i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter (UFA) i Fagforbundet. Utvalgets hovedoppgave er å orientere om vernetjenestens hverdag og gi råd til forbundsstyret om HMS. Utvalget arrangerer også digitale nettverksmøter for verneombud.

– Hvor annerledes er vernetjenestens hverdag blitt under pandemien?

– Tilbakemeldingene tyder på at det varierer veldig hvor mye vernetjenesten tas med i planlegging og organisering. Generelt kan man si at der arbeidsgiver tar HMS på alvor til vanlig, har det fungert bra også under pandemien.

Svalastog forteller at diskusjonene i stor grad nå handler om framtidas hjemmekontor.

– Å sitte hjemme byr på mange utfordringer som folk ikke tenker på, som kontroll med arbeidsmiljø. Hvordan skal arbeidsgiver ivareta AKAN-ansvaret og følge opp rusproblematikk når de ansatte ikke kommer på jobb? Mange arbeidstakere er i faresonen for rusavhengighet. Kanskje har arbeidsplassen vært et sted der du må skjerpe deg og være edru. Nå faller kontrollen bort, for arbeidsgiver kan ikke dra hjem til folk og sjekke om de er rusa eller i bakrus.

Areal er en annen problemstilling. Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legger til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m².

– Hva når du sitter i en leilighet hvor det største rommet er seks kvadrat? spør Svalastog.

Arbeidstid er også en utfordring.

– Arbeidstid blir et veldig flytende begrep. Når skal man starte og når skal man slutte? Hva når du logger deg ut klokka 15.30, men får en arbeidsoppgave slengt på bordet kvart over fire? Sannsynligheten for at folk fortsetter å jobbe uten å skrive overtid er ganske stor, sier Svalastog.

Svalastog konkluderer med at utfordringene er mange, men at den største er manglende muligheter for kontroll.

– Den eneste muligheten ligger egentlig i oppfordringer.

Rutinebeskrivelse

For å hjelpe tillitsvalgte i sin region, har yrkesseksjonen i Fagforbundet Nordland laget en rutinebeskrivelse, som straks skal vedtas i regionstyret.

– Rutinebeskrivelsen blir et arbeidsverktøy som de tillitsvalgte kan ha med seg inn i forhandlinger med arbeidsgiver, sier Guro Fikseth i Fagforbundet Nordland. Hun understreker at dokumentet skal være levende og kunne endres etter behov.

Er dette dokumentet et resultat av en spesielt krevende periode for de tillitsvalgte?

– Det er ingen tvil om at arbeid i arbeidstakers hjem har blitt et hett tema blant våre medlemmer, og de tillitsvalgte vil ha en viktig jobb for å imøtekomme behovet framover. Rutinebeskrivelsen er et resultat av at vi savner føringer, og at de tillitsvalgte trenger yrkesfaglige argumenter når de skal inngå avtaler om hjemmekontor. De må vite hva de kan spørre om eller kreve og hvordan de skal argumentere.

– Betyr det at hjemmekontoret oppfattes som et usikkert domene?

– Ja, hittil har vi hatt en forskrift fra 2002 å forholde oss til. Den er veldig vag og gjelder mest det sporadiske av-og-til-hjemmekontoret, ikke den utstrakte bruken vi har hatt og som det kan bli framover.

Fikseth forteller at yrkesseksjonen i Nordland sammen med Fagforbundet Trøndelag nylig har hatt en spørreundersøkelse blant alle yrkesaktive medlemmer for å kartlegge hovedutfordringene ved hjemmekontor.

– Rundt tusen medlemmer har svart, og foreløpig ser det ut som om utstyr, psykososialt miljø og oppfølging fra arbeidsgiver, er utfordringene som peker seg ut, sier Fikseth.

Mister utvikling

– Noen synes det har vært trygt og godt å sitte hjemme under pandemien, men jevnt over sliter hjemmekontortilværelsen på folk, konstaterer Leif Johnsen, konsernverneombud i Helse Vest.

De fleste av de 30 000 ansatte i helseforetaket har naturlig nok vært på jobb under pandemien, men IKT-avdelingens 500 medarbeiderne har sittet hjemme.

Johnsen skryter av ledere som har vært flinke til å holde kontakt med sine ansatte gjennom daglige morgenmøter og hyppige digitale kaffepauser. Han mener likevel at mye verdifullt har gått tapt det siste halvannet året:

– Mange snakker om hvor gode vi har blitt på digitale løsninger, og hvor effektive møtene er blitt. Men hvorfor er de effektive? Jo, fordi vi ikke gjør hele jobben. De gode, utviklende diskusjonene og samtalene mellom møtene går tapt.

Bekymringer

Som konsernhovedverneombud får Johnsen rapporter fra 700 verneombud i helseforetaket.

– Hvordan har de opplevd å skulle sørge for at folk har gode arbeidsforhold når alle sitter på hver sin tue?

– Jeg har fått litt ulike tilbakemeldinger. Mange er fornøyd med digitale treffpunkter, og løsninger hvor halve arbeidsstyrken er på jobb annenhver uke, mens lederen er der hele tida for å sikre at alle ansatte like god kontakt med sjefen. Men vi vet at en del ledere har vært bekymret for sine ansatte, sier Johnsen og peker på flere risikoer ved hjemmearbeidsplassen.

– Du kan bli så vant til å være hjemme at det blir vanskelig å komme tilbake på jobb. De som er ekstra engstelige, blir enda mer isolert. Rus er en annen faktor. Alle arbeidsplasser har ansatte med rusproblemer. Når medarbeiderne er hjemme mister man den sosiale kontrollen på en arbeidsplass.

– Hvilke muligheter har tillitsvalgte eller verneombud til å følge opp folk hjemme?

– Verken ledere eller verneombud har adgang til andres hjem, uten at det er avtalt. Under pandemien, hvor vi skulle begrense mobilitet og sosial kontakt, hadde det vært helt feil å komme på hjemmebesøk. Det har jo nesten vært besøksforbud. Da sitter vi igjen med de digitale løsningene, og den oppfølgingen varierer.

Les hele artikkelen i Fagbladet