Arbeidstilsynets svar på spørsmål om veileder for røykdykking

(Foto: Fagforbundet/Highandlow)

Fagforbundet avholdt webinar på Brannkonferansen den 28. april 2021, der Arbeidstilsynet holdt en presentasjon om den nye veilederen for helseundersøkelse og fysiske tester til røyk- og kjemikaliedykking. Vi fikk i løpet av webinaret inn mange spørsmål, for mange til at vi rakk å gå gjennom alle. I ettertid har vi oversendt spørsmålene til Arbeidstilsynet som har besvart spørsmålene skriftlig. Disse spørsmålene og svarene er tilgjengelige nedenfor. Fagforbundet har ut over dette hatt dialog med Arbeidstilsynet for å igjen legge fram vårt syn på hvilke endringer det er behov for å gjøre i veilederen

30.06.2021 av Torgeir Holm
Sist oppdatert: 01.07.2021

Hva slags kurs/kompetanse skal "testledere" i brannvesenet ha?

Svar: Vi viser til nettsiden: overskriften “Testlederes kompetanse skal dokumenteres”.

Klikk på pil ned, og se også vedlegget der, “Eksempel på mal for dokumentasjon av testleders kompetanse”.

Er det deres oppfatning at dette er tester som man kan ta frem til fylte 67 år, med tanke på at dere selv betegnet brannkonstabler som en slags "toppidrettsutøvere"?

Svar: Forskrift om utførelse av arbeid § 3-27 stiller krav til arbeidsgiver om at det bare er arbeidstakere som er funnet helsemessig skikket til arbeidet som kan utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. Disse kravene er satt for å:

beskytte røyk- og kjemikaliedykkerens helse og sikkerhet
sikre at helse- eller fysiske forhold hos røyk- og kjemikaliedykkerne ikke setter andres helse og sikkerhet i fare.

Regelverket Arbeidstilsynet forvalter regulerer ikke aldersgrense for røyk- og kjemikaliedykkere. Dette er bl.a. regulert i lov om pensjonsalder for off. tjenestemenn § 2b, forvaltet av Arbeids- og sosialdepartementet. Veiledningen viser til at helseundersøkelse skal gjennomføres hvert år fra 50 år til 65 år. Det vurderes om "65 år” skal endres til «pensjonsalder», men dette er ikke besluttet.

Røyk- og kjemikaliedykking er et meget krevende arbeid. En arbeidstaker som ikke vurderes å ha nødvendig fysisk kapasitet på et gitt tidspunkt, vil under visse forutsetninger kunne trene seg opp og komme tilbake som røyk- eller kjemikaliedykker. Dersom en arbeidstaker ikke lenger anses å være helsemessig skikket til arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker, betyr det ikke at vedkommende ikke lenger er skikket til å utføre annet type brannvern- eller beredskapsarbeid. Arbeidsgiveren må derfor allerede ved ansettelsen av røyk- og kjemikaliedykkeren ha planlagt hvordan arbeidstakeren kan sysselsettes med andre arbeidsoppgaver hvis arbeidstakeren ikke lenger anses å være helsemessig skikket.

Hvorvidt brannkonstabler opp til 67 år vil kunne gjennomføre og bestå en av de tre godkjente fremgangsmåtene for å kontrollere nødvendig fysisk kapasitet, vil variere. Dette er en vurdering arbeidstaker må gjøre sammen med sin leder og kompetent lege. Alle arbeidstakere, også brannkonstabler, får aldersbetingede fysiologiske endringer. Vi antar at brannkonstabler er i klart bedre form enn gjennomsnittet, og altså bedre rustet generelt.

Vi har ikke et godt tallgrunnlag for å svare på hvor mange aktive brannkonstabler opp til 67 år som kan utføre og bestå alle testene. Etter det vi kjenner til har flere utfordringer med å bestå testene fra slutten av 50 årene. En viktig forutsetning er å ha kjennskap til innholdet i testene, og kravene som må oppfylles. I tillegg vil trening og forebygging gjennom et systematisk arbeid kunne bidra til at flere klarer testene. Men vurdering av andre oppgaver før man når 67 år er antakelig realistisk for mange, kanskje de aller fleste.

Hvordan henger det sammen at dere uttaler at det er gjort et grundig vitenskapelig arbeid, men at dere er åpne for å justere kravene etter innspill fra bransjen?

Svar: Arbeidstilsynet har ikke hevdet at det er gjort et “grundig vitenskapelig arbeid”. Dette er utenfor rammene og mulighetene for Arbeidstilsynet. Vi må basere vår veiledning på andres forskning, fagkunnskap og erfaringer, i tillegg til å foreta vurderinger innenfor rammene av arbeidsmiljøloven med forskrifter.

Samarbeid med bransjen og erfaringsdeling har vært og vil også fremover være et viktig bidrag i Arbeidstilsynets vurdering av testene av fysisk kapasitet.

Endringene som er foretatt i revidert Veiledning baserer seg blant annet på erfaringer om eksponering og ny kunnskap om medisinske risikofaktorer for røyk- og kjemikaliedykkere.

Helsedirektoratet kom i august 2017 med nye retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Dette innebærer blant annet endringer av risikoberegningen. Den «nye» kalkulatoren - NORRISK 2 - beregner samlet 10 års risiko for død av hjerte-karsykdom og forekomst av ikke fatalt hjerteinfarkt eller hjerneslag. Nye momenter i kalkulatoren er Hdl-kolesterol og et eget punkt om legemiddelbehandling av høyt blodtrykk. Forekomst av diabetes inngår ikke lenger. Det er gjort nasjonal forskningssatsning i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG).

Det har blant annet vært dialog med fagmedisinske foreninger i Legeforeningen samt Statens Arbeidsmiljøinstitutt.  

Hyppigheten av helseundersøkelser er ikke endret, og intervallene er besluttet ut fra

Risiko for skjult hjerte- karsykdom
Risiko for situasjonsbetinget funksjonsnedsettelse
Risiko for eksponering som kan påvirke lungefunksjon

Tester av fysisk kapasitet:

Det er etter første utgivelse av Veiledning om helseundersøkelse i 2004 tilført ny kunnskap om hvordan fysisk kapasitet best kan kontrolleres, og følges opp som en del av det systematiske og kontinuerlige arbeidet med helse, miljø og sikkerhet.

Det er delt erfaringer fra bransjen og kommet grundige innspill om alternative metoder for å teste fysisk kapasitet. Som en del av dette erfaringsgrunnlaget er det vurdert at også andre egenskaper enn ren fysisk styrke og utholdenhet er viktige faktorer for å sikre helsemessig skikkethet hos røyk- og kjemikaliedykkeren.

Trøndertesten er uriktig hard. Den kvinnen på 55år som klarer rokravet på 2000m vil sette verdensrekord for sin aldersklasse for profesjonelle roere. Hvorfor et sånt krav?

Svar: Tidskravet for ro-testen er endret til 8 minutt. Ro-testen er en av flere alternativer for å teste blant annet utholdenhet, og gir arbeidstaker og arbeidsgiver/testleder flere valgmuligheter.

Fredrikstadtesten er nok en god idé, men testen er beskrevet ut fra vognhallen i Fredrikstad brannstasjon. Det er ikke generelt nok. Burde ikke denne vært laget som en nasjonal standard, slik at den kan utføres riktig uavhengig av hvilken brannstasjon den utføres på?

Svar: Fredrikstadtesten er utviklet av Fredrikstad Brann og redning. Arbeidstilsynet har vurdert de ulike øvelsene i testen, og konkludert med at testen samlet sett ivaretar de spesifikke kravene til fysisk utholdenhet og styrke.

Utformingen og antallet av ulike øvelser og målinger skal samlet gi grunnlag for en reell bedømmelse av arbeidsrelatert fysisk kapasitet og funksjonsevne. Arbeidstilsynet mener at testene bør være standardiserte og kunne inngå både som del av opptakstest for nye aspiranter, og som årlig fysisk test for heltids- og deltidsansatte. Det innebærer ikke at den enkelte test vil kunne defineres som en nasjonal standard. Veiledningen beskriver Arbeidstilsynets vurderinger og råd om hvordan kravene til helsemessig skikkethet kan sikres.

Målet er at Fredrikstad-testen skal være tilstrekkelig beskrevet til å kunne gjennomføres også andre steder, uavhengig av stasjon.

Det vises til Veiledningens kapittel Tester av fysisk kapasitet skal være egnet:

“For å sikre likeverdige betingelser er det viktig at rammene rundt testen er mest mulig standardiserte, da dette vil påvirke tidsbruken. Dette innebærer at følgende bør vurderes og loggføres:

underlaget ved trekk av dukke og slange, eksempelvis kan asfaltunderlag øke tiden med opptil 40 sek. sammenlignet med glatt betong
bruk av bæresele, dersom dette er del av arbeidsutstyret bør det tillates brukt
antall meter og antall vendinger som inngår i testen, dersom det er avvik fra standard
om det benyttes friskluftsmaske (ikke bare bæres på flasker/ utstyr)

Listen er ikke uttømmende.”

Innspill: Veiledningens deler om fysisk test fremstår som uferdig og dårlig gjennomarbeidet. Stryk alle tre testene slik de er skissert i veiledningen i dag, start med blanke ark og lag nye tester som måler det de skal gjøre på en sunn, enkel og god måte. (Jeg støtter for øvrig 100% at testene ikke er alders-, stillings- eller kjønnsdifferensiert.)

Svar: Vi tar innspillet til orientering. Det høres ut som at vi i alle fall er enige om målet for testene.

Hvorfor skal man testes på forskjellige måter, er ikke mølle i de styrketestene som ligger til grunn i dag?

Svar: Det kan velges en av tre fremgangsmåter for å teste fysisk kapasitet. Det vil si at det er større valgmulighet, ikke økte krav gjennom dette. To av tre fremgangsmåter inneholder en tredemølletest for å teste utholdenhet. Det er i veiledningen beskrevet et utvalg av tester. Testene må suppleres med praktiske øvelser for å gi den beste kartleggingen av fysisk kapasitet.

I dag er mølletesten for mange som passerer en viss alder tøff nok, hvordan tenker dere at testene skal være like tøffe for en 25 åring som en 50 åring?

Testene vil i gjennomsnitt oppleves mer krevende for de fleste 50 åringer sammenlignet med en 25 åring. Men ettersom belastningene ved et røyk- eller kjemikaliedykk er de samme for alle arbeidstakere, stilles forventninger og krav til helse og fysisk kapasitet uavhengig av arbeidstakernes alder, kjønn, erfaring og stillingsprosent.

Veiledningen beskriver Arbeidstilsynets vurderinger og råd om hvordan kravene til helsemessig skikkethet og fysisk kapasitet kan kontrolleres og oppfylles.

Tester er en del av grunnlaget for å kunne vurdere om arbeidstaker er helsemessig skikket for arbeidet som røyk- og kjemikaliedykker. Minimumskravene til arbeidsrelatert funksjonsevne og fysisk kapasitet er de samme uansett alder, kjønn eller om arbeidstakeren er tilsatt i heltids- eller deltidsstilling.

Arbeidsgiver bør tilrettelegge for trening av fysisk kapasitet i arbeidstiden. Å trene opp og vedlikeholde nødvendig fysisk kapasitet er en forutsetning for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som røyk- og kjemikaliedykker. Særskilt god fysisk kapasitet kan sannsynligvis redusere risiko for arbeidsrelatert helseskade ytterligere. Det samme antas å gjelde særskilt god opplæring, øvelse og erfaring.

Litt det samme går igjen på Trøndertesten. Her er det den originalen teksten som ligger til grunn. Men dere har jo bestemt ut fra ønsker fra «oss brannfolk» at krav skal være lik uavhengig av kjønn og alder. Hvorfor har dere da ikke laget en ny tekst, istedenfor enkelte tilføringer om endringer. Dette gjør det veldig forvirrende og vanskelig å skille ut hva som gjelder og hva som kanskje kan bli i fremtiden.

Svar: Konklusjonen om at krav skal være like uavhengig av kjønn og alder er ikke tatt på bakgrunn av ønsker fra “brannfolk”, men hovedsakelig med bakgrunn i kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  

Vi ønsker å skape forutsigbarhet. Samtidig antar vi at det vil måtte gjøres endringer. Vi ønsker å basere endringene på tilbakemelding og erfaringer fra bransjen samt ny kunnskap.

Trøndertesten sies å basere seg på forskning og dermed et godt utarbeidet grunnlag for å sette et minimumskrav. Men dette gjelder vel den opprinnelige testen med differensiering på alder, funksjon og kjønn, eller?

Svar: Det kan kun til en viss grad sies at Trønder-testen baseres på forskning, i likhet med de to andre godkjente fremgangsmåter. Spørsmålsstiller peker på et viktig poeng - at Trønder-testens muligheter for differensiering ikke er tatt med. Dette var et vanskelig valg, blant annet som følge av at noe av funksjonaliteten i testen da gikk tapt. Krav til roing er redusert i ettertid (fra 7 til 8 min.). Vi behøver flere erfaringer og mer dokumentasjon for å eventuelt kunne justere mer eller endre krav for øvrig.
 

Etter mange yrkesaktive år kan det hende at man ikke klarer testen. Vet det eksisterer flere forskjellig instrukser for dem som ikke består. Noen opererer med at de får en måned på seg, hvis ikke oppsigelse, noen 3 måneder. Finnes det noen regler og instrukser her?

Svar: Dette er regulert i forskrift om utførelse av arbeid § 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere. En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykkerarbeid, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid. Se også kommentarene til bestemmelsen; https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift-om-utforelse-av-arbeid/2/3/3-24/, og om oppsigelse i AML kap. 15; https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/15/15-3/

Vi viser til nettsiden, se overskriften “Testene må være bestått for at den ansatte kan stå til rådighet for oppdrag”, pil ned for å åpne.

Mange er utrykningsledere og skal nok aldri i direkte røykdykkerinnsats. Skal kravene være like harde og samme konsekvenser dersom en ikke består testene?

Svar: Dette er en vurdering lege og arbeidsgiver må gjøre i samråd med arbeidstaker. Men er det risiko for at utrykningsleder må utføre aktiv innsats vil det være krav om helsemessig skikkethet med samme krav. Angående hørsel kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak for svært erfarne røykdykkere som arbeider kun som røykdykkerledere, se merknad til Bruk av høreapparat.

En idé diskutert blant ansatte er å ha bedriftsfysioterapeut og -kiropraktor for å forebygge skader i brann og redningsetater uten at dette skal måtte tas av den private videre, er dette tenkt på?

Svar: Vi har ikke drøftet det, utover kravene til bruk av BHT for å forebygge helseskade, fremme helse og bistand til systematisk HMS-arbeid ellers. Det er mulig for arbeidsgiver tilby andre forebyggende tiltak i tillegg.

Ved å fjerne fratrekk for alder og kjønn fra trøndertesten for å ikke forskjellsbehandle personer, hvordan tenker dere at det ikke fører til en forskjellsbehandling? Er det tatt med i vurderingen fysiologiske forskjeller mellom kvinner og menn?

Svar: Det er et godt spørsmål. Hvorvidt det fører til forskjellsbehandling, har vi drøftet i prosessen med revideringen av veilederen. Vi har hatt som mål å ivareta arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og at det må veie tyngst i denne omgang. For eventuelt å kunne differensiere en gang i fremtiden er det behov for en større utredningsprosess.

Hva skjer om man fortsetter å bruke den gamle DSB testen i stedet for de nye?

Svar: Vi tolker spørsmålet som at man ønsker å “fortsette med de gamle tester.”, det vil si Arbeidstilsynets tester slik de fremgikk av tidligere Veiledning. Vi har forståelse for at enkelte virksomheter vil ha behov for en overgangsordning. Dersom arbeidsgiver unntaksvis også videre velger å benytte annen test av

utholdenhet (enn de tre godkjente fremgangsmåter, godkjent testlaboratorium eller arbeids-EKG)
andre deler av fysisk kapasitet (enn de tre fremgangsmåter)

skal det sikres at valgt test er minst like egnet. I tillegg skal valget av test begrunnes. Videre skal testen beskrives, slik at den på senere tidspunkt kan utføres tilsvarende også av andre.

Ser det har vært dialog med brann- og redningsetater. Ca. 70% av brannfolk i Norge er deltid og har ikke samme mulighet for f.eks. å trene i arbeidstiden, da de har annen fulltidsjobb ved siden av. Er litt spent på hva hardere og lengre tester vil ha å si for disse. Har også deltidsbrannvesen vært involvert?

Svar: Flere av dem som har fått uttale seg har både heltids- og deltidsbrannvesen. Det er et godt poeng som spørsmålsstiller får frem, at det kan gi utfordringer hvordan arbeidsgiver og arbeidstakerne i praksis kan sikre at den fysiske kapasiteten holdes tilstrekkelig ved like, uavhengig av stillingsprosent.

Organiske løsemidler forsterker støyens ødeleggende effekt på hørselen. Tungmetaller som bly og kvikksølv har også en kjent hørselsskadelig effekt. Gasser som karbonmonoksid fører til generell mangel på oksygen i kroppen og til skade på det indre øret. Er hørselstest en anbefalt del av helseundersøkelsen?

Svar: Se nærmere om krav til hørsel med kommentarer i avsnittet Hørsel og balanse

Veilederen innebærer flere skjerpelser av helsemessige krav og stiller strengere fysiske krav til røyk- og kjemikaliedykking. Hvilket grunnlag har Arbeidstilsynet benyttet seg av som understøtter behovet for disse endringene?

Svar: Vi ser at noen elementer i testene kan innebære hardere krav enn tidligere. I hovedsak mener vi at endringene i veilederen betyr at det stilles noen andre krav enn tidligere, ikke hardere.

Regjeringen la nylig frem et forslag for Stortinget hvor de vil fjerne plikten til å fratre på særaldersgrensa. De ønsker at brannfolk står lenger i jobben. Har Arbeidstilsynet sett sammenhengen av de skjerpede kravene og ønsket fra regjeringen om at man skal stå lenger i jobben?

Svar: Dette forslaget er ikke tatt med i vurderingene ved endring av Veiledningen.

Arbeidstilsynet, 23.06.2021

Jørn Holm og Lisbeth Tveit