Kvinners behov for kvalifisert fødselshjelp under koronapandemien
Barn kommer til verden til alle tider, nå også under covid-19 epidemien. I det senere har vi sett at mange fødende er redde for den forestående fødselen på sykehus og derfor velger å føde barnet sitt hjemme.
31.08.2021
av
Annett Hegén Michelsen
Sist oppdatert: 31.08.2021
Noen betraktninger om fødselshjelp utenfor storsykehusene:
Som fødekvinne er det lett å bli utrygg på situasjoner som føles som ukontrollerbare mht. den forstående fødsel. Kvinner som skal føde barn er i en svært sårbar fase i livet og det er viktig at hun opplever å være i trygge omgivelser med mennesker hun kan stole på rundt seg. Tryggheten er avgjørende for fødselens fremgang og for en god fødselsopplevelse for alle involverte parter. En god fødselsopplevelse er starten på en robust familiedannelse, og for mors mentale helse.
I det senere ser vi at mange store fødeavdelinger praktiserer et strengt smitteregime som begrenser partnerens tilstedeværelse under fødselen. Fødekvinner opplever nå at hennes nærmeste støttespiller har begrenset adgang til å delta i fødselsarbeidet og at barselstiden må tilbringes alene på sykehusavdelingen.
Små fødeavdelinger har derimot mulighet for mer fleksible løsninger undre pandemien som følge av færre fødepasienter og bedre oversikt over de som er involvert i hver enkelt fødsel.
I en planlagt hjemmefødsel vil antallet personer som er til stede i fødselsarbeidet også være begrenset og kvinnen utsettes ikke for smitte fra andre en dem hun ellers bor sammen med. Fødsel i hjemmet er selvfølgelig avhengig av at alle involverte parter er helt friske og at retningslinjer for fødsel hjemme ellers følges.
Valget om å føde hjemme eller på en liten fødeavdeling er en del av den fødselsomsorgen man ønsker å tilby kvinner i Norge. Allikevel ser man at mange kvinner ikke opplever å ha noe reelt valg når det gjelder fødested. Dette medfører ekstra store belastninger i en tid hvor mange mener å bli utsatt for stor smitte fare og utrygge forhold ved å føde på store fødeavdelinger.
Fødselsomsorgen i distriktene og nedleggelsen av små fødeavdelinger har fått stor oppmerksomhet i den senere tiden. Mye tyder på at fødsels og barselsomsorgen går i feil retning. Noe vi bl.a. har sett i forbindelse med «bunadsgeriljaens» aksjoner i landet. Til tross for at Stortinget har vedtatt at det ikke skal legges ned flere fødeavdelinger i Norge, ser vi at flere fødeavdelinger i distriktene står i fare for å bli slått sammen eller nedlagt.
Det har vært fagpolitisk enighet om at fødselsomsorgen i Norge skal være differensiert og desentraliser. Allikevel ser vi at Norge allerede i 2009 hadde færre fødesteder med akuttfunksjoner en det WHO anbefaler. Nedleggelse av fødeenhetene og lang reisevei har bidratt til at stadig flere barn fødes uplanlagt hjemme eller underveis til sykehus.
Vi vet at 18 prosent av alle norske kommuner har mer enn 2 timers reisevei til nærmeste sykehus. Undersøkelser viser at disse fødslene medfører en betydelig helserisiko for mor og barn.
I retningslinjene for fødselsomsorgen: «Et trygt fødetilbud» mener man at kvinner som har lengre reisevei enn 90 minutter til fødeavdelingen skal ha kvalifisert følge underveis. Kvalifisert følge er i denne sammenhengen jordmor. Helseforetakene har ansvar for å organisere denne formen for følgetjeneste og de skal også finansiere dette.
I Norge mangler 77 kommuner denne formen for jordmor ledet følgetjeneste ifølge en undersøkelse som VG har gjort i 2019. Mangel på jordmødre i distriktene gir økt belastning på annet helsepersonell. Legevakt og ambulansefolk kjenner på dette daglig.
Nedleggelsen av fødesteder forsetter uten at jordmortjenesten i distriktene oppgraderes og det har vist seg å svært vanskelig å rekruttere jordmødre til de stillingene som utlyses. Krevende arbeidsforhold med stor vaktbelastning og dårlige lønnsforhold er ofte årsaken til dette.
Mange eldre jordmødre avslutter sin arbeidskarriere de kommende årene, mange av disse jobber i distriktsjordmortjeneste. En undersøkelse viser også at på nesten halvparten av fødeavdelingene vil 20 til 50 prosent av jordmødrene nå pensjonsalder innen fem år.
Samtidig utdannes det for få jordmødre i Norge og nyutdannede ønsker erfaringsmessig heller ikke å stå i de utfordrerne situasjonene som fødselshjelp i distrikt krever. Vi vil derfor ha store problemer med å få til en forsvarlig fødselshjelp og følgetjeneste utenfor sentrale strøk fremover.
Riksrevisjonens rapport 2019-2020 om bemanningsutfordringen i helseforetakene viser i tillegg til dette at vi vil ha store problemer med å rekruttere fagfolk også til de store fødeenhetene, til tross for at disse arbeidsplassene ofte er foretrukket av nye jordmødre.
Jordmødre tilhører sammen med andre yrkesgrupper i helsesektoren, fagfolk med samfunnskritiske arbeidsoppgaver. I denne krisesituasjonen i landet kommer det tydelig frem hva fødekvinnene trenger og ønsker av oppfølging fra oss som helsearbeidere.
Jordmødrenes arbeidssituasjon på de store fødeavdelingene har nå blitt betydelig forverret. Mange føler ikke at de klarer å opprettholde gode nok smitteregimer i arbeidssituasjoner hvor det kreves at man fortløpende går fra en pasient til en annen.
Flere fødeavdelinger har de senere årene valgt å ikke ha barnepleiere i staben. Dette ser en får konsekvenser for den omsorgen man kan gi fødekvinnen i den krisesituasjonen vi er i.
Når kvinnens partner ikke får være til stede under hele fødselen eller i barselstiden er jordmødrenes arbeidssituasjon blitt svært vanskelig, når det ikke er hender nok til praktiske oppgaver og god støtte til f.eks. ammeveiledning.
Disse forholdene er bekymringsfulle i et større folkehelseperspektiv.
Mange kvinner får ikke en fødselsopplevelse som står i forhold til et ønske om en individuell tilpasset og god omsorg.
Som følge av smittesituasjonen i Norge må vi se på de mulighetene vi har til å tilpasse fødselsomsorgen til den enkeltes ønske om trygg omsorg i en usikker tid.
Fagforbundet er i dagens situasjon opptatt av at:
- Kvinner må kunne føde på små sykehus og hjemme hvor smitterisikoen er minst.
- Store fødeavdelinger må styrke bemanningen og utvide staben med flere barnepleiere og jordmødre.
- Kvinnen må få den fødselshjelpa hun trenger i sitt nærmiljø, følgetjenesten må styrkes.