Heltid, en rettighet som gir muligheter.

Fagforbundet mener at alle som har et ønske om det, skal kunne arbeide heltid. Retten til heltid bør være på lik linje med en lønn å leve av. Heltid innenfor helsesektoren er et ømt tema, arbeidsgiver og fagforeninger er enige om at heltid skal være en hovedregel. Men lar det seg gjennomføre?

09.09.2021 av Annette Rud
Sist oppdatert: 09.09.2021

I kommunesektoren har vi fått rapporter på hvordan situasjonen ser ut i hver enkelt kommune, og vi har langt igjen til målet om heltid. Når det gjelder helseforetakene finner man tall på hvor mange som jobber deltid for hvert helseforetak og i Sykehuset Innlandet HF, er tallene dessverre ikke blant de beste. De viser at 33,9 %, av de ansatte ved Sykehuset Innlandet HF jobber deltid. Disse tallene sier ikke noe om frivillig eller ufrivillig deltid, men medlemsundersøkelser blant fagforbundets medlemmer sier at antallet med ufrivillig deltid er altfor stort.

Konsekvensen av ufrivillig deltid for våre medlemmer er for store til at vi kan sitte stille og se på dette. For den enkelte betyr det tap i inntekt og pensjon, mindre muligheter til å få boliglån, være avhengig av partners inntekt og uforutsigbar fritid. Ansatte i deltidsstillinger jobber ofte hos flere arbeidsgivere, og når de får høyere stillingsprosent hos en av dem beholder de ikke begge deltidsstillingene. Dette kan føre til at arbeidsgiver har vanskeligere med å beholde ansatte i deltidsstillinger.  Stadig utlysning av stillinger og opplæring av nyansatte gir økonomiske kostnader hos arbeidsgiver. Det kan også koste på det faglige, da ansatte som forsvinner ofte har mye kompetanse som det kan ta tid for arbeidsgiver å erstatte. For pasientene er det helt klart et kvalitativt mye bedre tilbud når et årsverk er en person, mot tre som det er i dag.

Det kan også være vanskeligere for arbeidsgiver å rekruttere til lave stillingsbrøker, i konkurranse med andre som tilbyr fulle stillinger. For den ansatte i spesialisthelsetjenesten er det også viktig med full stilling for å jobbe kontinuerlig, og opprettholde og tilegne seg ny kompetanse innenfor sitt felt. Det å vite når man skal jobbe, er også å vite når man har fritid.

Det å ikke vite om man får nok ekstravakter eller når den neste ekstravakten kommer, når man vet at de faste utgiftene kommer hver måned gjør noe med deg. Når man skal jobbe neste gang, utover en fast lav stillingsbrøk, er et usikkerhetsmoment i hverdagen som kan føre til en ekstra psykisk belastning. Det er også vanskeligere å planlegge fritiden, fordi ekstravaktene kommer ofte på kort varsel.

For rekruttering til yrker i kvinnedominert sektor er deltidsstilling helt klart en ulempe. Det er ingen garanti å få fast stilling full stilling i sykehus etter endt utdanning. I denne sektoren må man ofte gå veien om vikariater og deltid for å få en heltidsstilling. Dette selv om framskrivings tallene sier at vi om 20 år trenger 60 000 flere helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. Skal man fortsette å rekruttere til yrker innen helsesektoren, så er det viktig å forsikre at de som tar utdanningen også får en jobb med full stilling når de er ferdig.

Vi finner ingen fordeler med deltid for de ansatte. Frivillig deltid baserer seg i dag ofte på at det er for tøft og stå i full stilling, da dagene på sykehusene kan være tøffe og hendene for få. Derfor mener Fagforbundet at på veien mot heltid så må grunnbemanningen styrkes, og fokuset på rett kompetanse på rett sted må jobbes videre med

Heltid gir kontinuitet og kvalitet i pasientbehandlingen, og den bygger kompetanse hos ansatte og styrker fagmiljøene. Heltid gir motiverte arbeidstakere som bidrar til arbeidsgivers målsetting.

Fagforbundet vil sammen med politikerne gjøre en større innsats for at normen skal være hele stillinger også i kvinnedominert sektor i tiden fremover.

Line R. Skogli
Divisjonstillitsvalgt Elverum-Hamar, Sykehuset Innlandet
Fagforbundet Sykehuset Innlandet Hedmark

Karianne Sten Solheim
Nestleder
Fagforbundet Innlandet