Behov for en mer solidarisk skattepolitikk

Dere tillitsvalgte har nettopp lagt bak dere en valgkamp der skatt- og avgiftsspørsmål fikk en sentral plass i debatten om økende ulikhet. Mange av partiene på venstresiden ga klart uttrykk for at de ønsker høyere skattenivå for de velstående og lavere skatt for folk med alminnelige inntekter.

16.09.2021 av Bjørn Kristian Rudaa, rådgiver omstillingsenheten
Sist oppdatert: 16.09.2021

I en artikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB 24.9.2020) framkommer det at de én prosent rikeste betaler mindre skatt av hver tjente krone enn folk flest. Den rikeste én prosenten mottok i tillegg om lag 20 prosent av all inntekt skapt i Norge i 2018.

Regjeringen skriver i  skatteproposisjon 2021 at: «Over tid må alle skattelettelser uansett finansieres gjennom økte skatteinntekter eller reduserte utgifter». I praksis betyr dette at Solberg-regjeringen skyver regningen framover til neste generasjon. Denne skattepolitikken blir ekstra usolidarisk når vi vet at kommende generasjoner allerede vil få større skattebelastning fordi det blir færre yrkesaktive per pensjonist.

Skattekutt bidrar til større ulikhet

I skatteproposisjon hevder Solberg-regjeringen at det er folk med de laveste inntektene som får mest skattelettelse målt i prosent av inntekten. SSB sine beregninger viser det motsatte. For perioden 2017-2019 fikk de 50 prosent av innbyggerne med høyest inntekt omtrent dobbelt så stort kutt i skattene som husholdningene på den nederste halvdelen på inntekstskalaen (SSB 2019/30).

Den rikeste tidelen av befolkningen eier nå over halvparten av den totale nettoformuen i Norge (SSB analyse 2020/13). En økt formueskatt vil virke omfordelende mellom de rikeste og de som har minst.

Skattekutt til rike svekker verdiskapningen

Internasjonale undersøkelser viser at skattekutt for de velstående ikke bidrar til økt sysselsetting eller økonomisk vekst, men til økt økonomisk ulikhet. En rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling fra 2014 viste at økt ulikhet reduserte den totale veksten i Norge fra 1990-2010 med ni prosent. En av forklaringene på dette er at skattekutt til velstående grupper hovedsakelig går til mer sparing fordi økt forbruk ikke har så stor nytte for dem som allerede forbruker mye.

Solidarisk skattepolitikk

En mer solidarisk skattepolitikk handler blant annet om å gjøre skattesystemet mer progressivt med lavere skattebelastning for dem som tjener minst og gradvis høyere for de med stor skatteevne. 

Mange tillitsvalgte har lagt ned mye arbeid i valgkampen for å få en ny regjering. En måte den nye regjeringa kan svare på kravet om å redusere forskjellene er å innføre en mer omfordelende skattepolitikk.