Fagarbeideren er en ressurs

Innen 2030 vil Norge mangle 150 000 fagarbeidere. For å møte kravet må politikerne satse på lærlinger, og bruke handling framfor lovnader, skriver Kenneth Solheim i ukas hjertesak.

26.03.2014 av Kenneth Solheim
Sist oppdatert: 26.10.2021

Fag- og yrkesopplæringen i Norge skjer i samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter.

Partene har i fellesskap tatt ansvar for utvikling og gjennomføring av utdanningen. Over halvparten av elevene i videregående skole begynner på en yrkesfaglig utdanning. I videregående opplæring er det i dag rundt 180 forskjellige lærefag som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev.

Felles for alle disse utdanningene er at man må ut som lærling for å fullføre utdanningen, dette mener vi er av de beste måtene å lære på. Slik får man brukt teorien, i praksis. Det er også en unik mulighet for arbeidsplassene som tar inn lærlinger til å forme lærlingen etter arbeidsplassens behov.

Lærlingene må ofte gjennom jobbintervju før en får et endelig ja. Dette er en fin mulighet for lærlingen få et inntrykk av arbeidsplassen og for arbeidsplassen å få et inntrykk av lærlingen.

Lærlingene skal nå helt klare, definerte mål, som er fastsatt i en læreplan for utdanningen. Dette gjør at arbeidsplassene kan forvente at lærlingen er i stand til å utføre jobben som kreves av en fagarbeider når læretiden er over. Det stilles også store kvalitative krav til både arbeidsplassen med tanke på å sikre lærlingen en trygg, forutsigbar, og god opplæringssituasjon. Noe som igjen er en trygghet for lærlingen.

Til tross for denne flotte ordningen, nevnes omtrent aldri noen av disse 180 utdanningene av myndighetene. John G. Bernander, tidligere NHO-sjef, sa på åpningen av Yrkesfag 2012:«Fagarbeideren er en ettertraktet "vare", men er til dels i ferd med å bli en "mangelvare"»

John G. Bernander hadde helt rett.

SSB (Statistisk sentralbyrå) anslår behovet for fagarbeidere til over 150 000 frem mot 2030. Det betyr at det er fagarbeiderutdanningen det er størst behov for i tiden som kommer. Likevel er det som om «alle» overser disse prognosene, og ikke tar den reelle samfunnsutfordringen på alvor. Fagforbundet Ungdom er veldig opptatt av å få denne saken på dagsorden.

Vi ønsker at utfordringen skal bli tatt på alvor og at det settes i gang konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til yrkesfagene, øke gjennomføringsgraden og øke inntakene av antall lærlinger innenfor egen sektor. Offentlig sektor sakker akterut når det gjelder ansettelser av fagarbeidere, samt inntak av lærlinger.

Kravene vi har er til de som har det øverste samfunnsmessige ansvar, både på lokalt og sentralt plan, nemlig politikerne:

1. Begynn å snakk om fagarbeiderne som en ressurs, som fagutdanna og som en nødvendighet i samfunnet nå og i tiden framover. Dette er kanskje det aller viktigste middelet for å øke rekrutteringen til faget.

2. Fullført yrkesfaglig opplæring må gjøre elevene generelt studieforberedte. Det vil si at de skal kunne ta høyskolerelaterte utdanninger.

Dette i seg selv vil kunne føre med seg at flere ønsker å fullføre utdanningen de har begynt på. Det vil også føre til at yrkesfagsutdanningene får økt status. Flere vil stå igjen med en god utdanning dersom man for eksempel ikke skulle klare å gjennomføre høgskole- eller universitetsstudier. Samtidig vil studentene på høgskolen være godt forberedt til teorien, nettopp fordi de har hatt to år med arbeid i faget bak seg.

3. Øk lærlingtilskuddet på basis 2 lærlinger (de uten rett til utdanning) slik at dette er på samme nivå som basis 1 lærlinger (de med rett til utdanning). Dette vil gjøre det mer attraktivt å ta inn flere lærlinger. Slik situasjonen er nå får man dobbelt så mye for ta inn en basis 1 lærling, enn om man tar inn en basis to lærling.

4. Lik rett til videregående opplæring må sikres gjennom lovfestet rett til læreplass. I første omgang bør man prioritere offentlig sektor og skattefinansierte bedrifter. Lærlingplassene kan ikke gå på bekostning av andre faste stillinger. Det er mange som ønsker å bli lærlinger som ikke får tilbud om dette. Det fører til tilbud om andre utdanningsvalg enn det som var hovedmotivasjonen, som igjen fører til både drop-out og færre yrkesfagutdanna.

Dette mener Fagforbundet Ungdom er fire viktige tiltak for å øke rekrutteringen til yrkesfaga. Samtidig vil dette være med på å styrke lærlingordningen.

Fagforbundet Ungdom er opptatt av å ha rett utdanning i riktig stilling. Dette bør være fokuset også til politikerne. Med 150 000 manglende fagarbeidere i årene som kommer, må man nå skifte kurs, tenke annerledes og bruke handling, framfor ord og lovnader.