Solidaritet, kamerater!

Som fagbevegelsen må vi aldri glemme hvem vi er, og hva vi kjemper for. Det er selve grunnsteinen, skriver Vegard Tillerflaten i denne ukas hjertesak.

20.04.2017 av Vegard Tillerflaten
Sist oppdatert: 26.10.2021

En grunnstein skal man ikke fjerne. Det er den som holder resten av byggverket oppe. Jeg er oppvokst i en tid som blir betegnet som teknologiens tid, der utvikling går i en utrolig fart på alt fra hvordan man snakker til hverandre til å være tilgjengelig hele tiden. Det er et stort press fra mange fronter om at man skal være perfekt, som person, arbeidstaker og medmenneske.

 

For å starte i det små, så vil jeg si at litt uavhengig av hva vi er med på, så har den bevegelsen en tanke om hva den og vi vil. Et eksempel på det er at alle politiske partier vil ha en bedre skole. Forskjellen er hvordan det enkelte partiet vil gjøre skolen bedre.

 

Les også: Vi er de tusener

 

Jeg er med i fagbevegelsen for å gjøre forskjellene mindre. Spørsmålet er om forskjellene er så store at vi trenger en bevegelse av fag som skal gjøre forskjellene mindre. Og i så fall, hvordan? Solidariteten er svaret, etter min mening.

 

Noen vil vel påpeke at den grunnsteinen jeg mener er viktigst å huske å bære med seg, ikke er like relevant i dag eller at noe annet er viktigere. Tiden har gått framover og samfunnet har endret seg. Og det er helt ålreit, det. Du skal få mene og ytre det du mener er best for det fellesskapet og brorskapet vi har bygd opp. En for alle, alle for en!

 

Det er et kollektiv som skal vinne makt for våre medlemmer. Vi må tenke helhetlig og lengre enn det nesa rekker. For alt det vi gjør, bygger på grunntanken om at det individet vi er ikke er et produkt eller en forbruksvare, men et mennesket som trenger trygghet både i arbeidslivet og i det private.

 

Jeg har lyst til å fortelle noe som en utrolig klok og snill person sa til meg en gang vi satt og diskuterte politikk og valg man tar her i livet: «Dokker må itj flyg så høgt at dokk dett ned og brekke vingan dokkers, unga.» Det er ikke alle som trenger og bestige fjell for å få bekreftelse. Stopp opp, trekk pusten og kjenn på at den du er og de verdiene du står for, er summen av respekten for livet vi har.

 

Les også: Solidaritet er bærebjelken

 

Å kjempe for lønns- og arbeidsvilkår skal være sak nummer én for fagbevegelsen. Forskjellene er store, man ser at fattige blir fattigere og rikere blir rikere. Se for deg at vi snur på det; fattige blir rikere og rikere blir fattigere. Med fagbevegelsen sin bærebjelke og grunnstein godt plantet i ryggraden på hver tillitsvalgt både, lokalt og nasjonalt, liten eller stor forening, så skal solidariteten seire. Med vår kunnskap og samarbeidsvilje, skal vi vinne makten.

 

Jeg føler at vi trenger å huske på hvem vi er, hva vi vil og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det brukes mye tid og ressurser på såkalt medlemspleie og hvor mye er egenandelen på – kanskje litt for mye? Solidariteten skal stå sterkere nå, den er vårt våpen for å minske forskjellene, bedre vilkårene og vinne makten, kamerater.