Et trygt og organisert arbeidsliv er ingen selvfølge
Etter tre uker på veien med LO er det ingen tvil: LOs sommerpatrulje er like nødvendig i dag som for 32 år siden, skriver nestleder av Fagforbundet Ung, Mats Monsen.
14.07.2017
av
Mats Monsen
Sist oppdatert: 26.10.2021
I dag avsluttes årets tre uker med LOs sommerpatrulje. Over 600 unge tillitsvalgte over hele landet har besøkt unge sommervikarer, lærlinger og ansatte under 35 år har for å sjekke at både kontrakter og arbeidsvilkår er på stell. Min erfaring fra patruljen er klinkende klar. Sommerpatruljen trengs like mye i dag, som vi gjorde for 32 år siden.
Sommerpatruljen er av noen arbeidsgivere sett på som et onde. Jeg har hørt om ansatte som får skolering i hva de har lov å si og hva de ikke har lov å si når vi kommer innen døren. De er rett og slett redde. Ansatte blir stresset og arbeidsgiveren vil ha så lite som mulig med oss å gjøre. Dette kan skape noen uhyggelige situasjoner. Jeg har tidligere år opplevd å bli «kastet ut» fra en arbeidsplass.
Men, dette er heldigvis ikke majoriteten. For sommerpatruljen skal ikke skape frykt. Vi skal ikke komme bankende og presse oss inn døren. Vi kommer for å hjelpe. Patruljen er ingen statlig overhode som kommer for å «ta» arbeidsgiveren. Vi er og skal være ungdom som møter ungdom i arbeidslivet for å sjekke at man har det bra og informere om rettigheter i arbeidslivet.
Les også: Sommervikarenes beste venn
«Det kan alltid skje en glipp», sa vi til en butikksjef i Nord-Trøndelag. De hadde glemt av noe i arbeidskontrakten til sommervikaren. Det var en feil som måtte rettes opp med en gang, og det ble den, også. Arbeidsgiver la nesten på sprang for å hente kontrakten, den måtte fikses. Dette var rett og slett en glipp som kan skje i alt av oppgaver som en arbeidsgiver skal sørge for. Vi ble sittende å prate med arbeidsgiver og LO fikk skryt for den jobber vi gjør for unge arbeidstakere. Han var enig med oss at det fine med sommerpatruljen er at vi ønsker kun å være til hjelp.
Les også: Da vaktbikkja kom til Vikersund
En patrulje består ofte av to personer, som har mellom 5-15 besøk hver dag. Min patrulje var heldig, det var nesten bare hyggelige arbeidsgivere. Men vi ble også vitne til en arbeidshverdag hvor verneombud er et fremmedord. Arbeidskontrakt er noe som man bare skriver under på uten å lese og det å være organisert er ikke så viktig for man har jo kun denne jobben midlertidig. Mange sier at de har tarifflønn, men innser ikke at tariffavtale er noe helt annet. Og hvordan skal man egentlig vite forskjellen?
Nettopp derfor trengs fortsatt sommerpatruljen like mye som ved oppstarten for 32 år siden. For vi kan aldri forvente at arbeidsgiver sørger for at alt er i orden og at man lærer ansatte om rettigheter og tariffavtaler. Ja, det er et lovverk som arbeidsgivere skal følge, men bare tre uker med sommerpatrulje avdekker flere brudd. Da trenger ansatte å stå sammen i et fellesskap som gjør til at du slipper å bekymre deg alene.
Derfor trenger patruljen å fortsette fram til alle ungdommer forstår at ett godt og trygd arbeidsliv kommer ikke uten at det også er ett organisert arbeidsliv. For da får vi fortsette med godene som alle de organiserte sørger for. Vi kan alltid være sikre på at vi får det vi har krav på.
God fem ukers ferie.