Gi oss mer plass!

Ungdommen i Fagforbundet oppfordres stadig til å ta mer plass. Hvorfor vekker det da så sterke reaksjoner når vi peker på aldersbalansen under forbundets landsmøte, spør Martin Fægri.

16.10.2017 av Martin Fægri
Sist oppdatert: 26.10.2021

Forrige uke tok Fagforbundet Ungs avtroppende leder, Christina Beck Jørgensen, opp de unges representasjon under Fagforbundets fjerde landsmøte. I en sak som burde skape forlegenhet og ettertanke for forbundets fremste tillitsvalgte, er reaksjonene en annen.

Forbundets nestleder, Sissel Skoghaug, understreker til Fagbladet at valgene er foretatt demokratisk. Til opplysning er også redusert fedrekvote demokratisk valgt, likeså er Donald Trump demokratisk valgt som president i USA.

At noe er demokratisk valgt er ikke ensbetydende med at det er riktig. Noen ganger må de demokratisk valgte se at man må sette noen krav når noen blir demokratisk valgt, slik som man for eksempel gjør ved valg til styrer her i Norge. Da menn var voldsomt overrepresentert her var de likefullt demokratisk valgt, men det gjorde det ikke riktig av den grunn. Heldigvis fremsatte de demokratisk valgte på Stortinget noen krav som nå hjelper på kjønnsbalansen. Noe lignende kan absolutt gjøres for å bedre alderssammensetningen på landsmøtet, men bare hvis det er politisk vilje til det.

Fortsettelsen er det verre med. Ungdommen i Fagforbundet blir daglig oppfordret til å ta større plass i forbundet. Men hva er det som skjer når ungdommen gjennom sin leder sier i fra at de ønsker mer plass? Svarene fra forbundets nestleder Skoghaug og pensjonistutvalgets leder, Bjørg Hageløkken, er at ungdommen setter grupper opp mot hverandre.

Jeg kan til dels forstå reaksjonene, men samtidig må det sies at det er noen som må gi opp plassen dersom andre skal slippe til. Og Beck Jørgensen tar opp andre enn pensjonistene, uten at dette blir oppfattet som å «sette grupper opp mot hverandre». Uansett blir det feil at de som tør si i fra og viser ambisjon blir møtt med at de setter grupper opp mot hverandre. Hva er poenget med denne slutningen? Skal det gi assosiasjoner til et tankegods vi ikke liker og forhindre debatten?

Det er ikke tvil om at det finnes de som setter grupper opp mot hverandre, og i den siste tiden har de vært mye fremme i media. De mener at dersom man slipper inn innvandrere så blir følgene mindre velferd til de som er født og oppvokst i Norge. Disse innvandringsfientlige kreftene forsøker bevisst å sette grupper opp mot hverandre. Budskapet er enkelt: steng ute innvandrerne (A) og opplev mer velstand og velferd selv (B). A gir altså B, gruppene settes opp mot hverandre.

Les også: – Det er ei ære å representere ungdommen

Ungdommens budskap er ikke «et A gir B»-budskap. Ungdommens budskap er enkelt: vi er voldsomt underrepresentert i Fagforbundets øverst besluttende organ. Det er vi som i aller størst grad vil få kjenne på kroppen de beslutningene som tas på Fagforbundets Landsmøte - i mange år fremover. I tillegg har det gått i negativ retning siden sist landsmøte i 2013. Den gang var det 23 ungdommer, mot 16 i dag. Det er en markant nedgang!

At ungdommen ønsker å endre denne utviklingen og har et engasjement for å være godt representert burde bli mottatt med begeistring; det gror nemlig godt i ungdomsarbeidet i forbundet. Men de unge slipper i for liten grad til. Det er hovedbudskapet til leder av Fagforbundet Ung. Det handler ikke om å skulle nekte noen andre, det handler om å ha et bevisst forhold til representasjon.

Det må være såpass takhøyde i organisasjonen vår at det er lov å si i fra når man mener seg oversett uten å bli møtt med reaksjoner om at man setter grupper opp mot hverandre. Assosiasjonene dette gir, kan ikke anses som noe annet enn forsøk på å stoppe en god og viktig debatt. Jeg mener vi i Fagforbundet ikke burde argumentere slik. Det kan meget vel finnes gode grunner til tingenes tilstand, men dette må i tilfelle argumenteres for.

Vi er nok alle enige om at dersom «gubbene» som besatt de fleste styreverv for halvannet tiår siden sa at kvinnene som forsøkte å komme seg inn i styreverv – og tok opp hvor vanskelig dette var, forsøkte å sette disse to gruppene opp mot hverandre, ja da ville det ikke vært riktig håndtert. Forklaringene handlet og handler om mye mer enn dette, det samme mener jeg om alderssammensetningen på landsmøtet.

Rett skal være rett; det ligger inne et forslag til nåværende landsmøte som vil gi noen flere plasser til ungdommen om fire år. Legger man sammen disse fem plassene med vanlig kutyme fra fylkene/regionene (altså én ungdomsdelegat) vil man få omkring 20 ungdommer. Det er i tilfelle et vedvarende lavt tall man i ungdomsdelen av organisasjonen ikke roper hurra for, men vi er glade for de plassene vi får – selv om vi, og tydeligvis andre forbund i LO-familie, mener organisasjonene som helhet har et ansvar for å sørge for en mer harmonisk alderssammensetning.

Uten selv å ha deltatt på landsmøte tidligere, ei heller skal jeg det denne gang, vil jeg tro det skal være festmiddag med gode taler. Kjenner jeg talekomposisjonen rett vil ungdommen der bli oppfordret «til å ta vår plass, vi er tross alt framtida». Fremføres denne klisjéen vil jeg gjerne svare med en klisjé på forhånd: vi er også her og nå.

Lykke til med landsmøte og takk til alle tillitsvalgte som jobber hardt for at andre i organisasjonen har det bra. Jeg håper det fattes gode vedtak som debatteres grundig og gagner alle - i dette ligger både ungdom og pensjonist!