– Har regjeringen glemt lærlingene?

Finansminister Siv Jensen snakker varmt om yrkesfag og utdanning for alle. Men i sitt forslag til Statsbudsjett for 2019 har den borgerlige regjeringen glemt lærlingene.

08.10.2018 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 26.10.2021

– Å fullføre grunnskole og videregående utdanning, er avgjørende et godt fotfeste i arbeidsmarkedet. Aldri før har så mange fullført videregående utdanning, og rekordmange får en læreplass. God utdanning er det viktigste vi kan gi barn og ungdom. I dette budsjettet prioriterer vi tiltak som gjør at elevene lærer mer, og at flere fullfører skolen, sa finansminister Siv Jensen (Frp), da hun i dag inntok talerstolen for å legge fram den borgerlige regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2019.

Og det var en stolt Jensen som kunne fortelle om det hun mener er en økt satsing på yrkesfagene.

– Morgendagens arbeidsliv vil ha behov for et mangfold av kompetanse. Yrkesfagene vil være en viktig del av dette mangfoldet. Gjennom økt satsning på yrkesfaglig fordypning, vil vi gi elevene bedre muligheter til å komme ut i praksis i en bedrift. Vi styrker etter- og videreutdanningen av yrkesfaglærerne, og satser på forskning som utvikler yrkesfagene i riktig retning, sa Jensen.

3 av 10 fortsatt uten læreplass

Til tross for de fagre ordene, er ikke lærlinger nevnt mer enn én gang i budsjettet. Her legges det ikke opp til noe økt innsats for å sikre at flere elever får tilgang til lærlingplass.

– At Siv Jensen kan stå å si noe sånt når lærlinger bare er nevnt én gang i budsjettet, er trist. Regjeringen satser ikke på lærlinger, og ungdommer i hele landet får ikke fullført utdanningen sin. Norge trenger fagarbeidere, og da må elevene få læreplass for å kunne gå opp til fagbrev, sier Jeanette Lea Romslo, medlem i Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg, og fortsetter:

– Når man står som fortvilet ungdom uten å ha fått læreplass er risikoen stor for at man ender opp med dødtid dersom man ikke tar det akademiske påbygg til generell studiekompetanse. Vi må innse at pugging ikke er for alle, og at dette er fantastiske ressurser for samfunnet som dessverre faller utenfor.  

Ifølge Utdanningsdirektoratet hadde 71 prosent av de 28.500 søkerne fått godkjente lærekontrakter per 1. desember 2017. Det vil si at 3 av 10 elever fremdeles står uten lærlingplass, og uten mulighet til å fullføre utdanningen sin. Fagforbundet Ung mener det må en lovendring på plass.

– Vi i Fagforbundet Ung ønsker å lovfeste retten til læreplass. Da blir det et større ansvar for samfunnet at ungdommer får fullført utdanningen sin, og vi sikrer flere fagarbeidere for fremtiden, forklarer Romslo.

Satser på økt kvalitet på yrkesfag

Totalt foreslår regjeringen å sette av 30 millioner kroner til nye tiltak for yrkesfagene. Dette omfatter tiltak for å heve kvaliteten på faget yrkesfaglig fordypning, kompetanseheving og forskning som skal bidra til økt kvalitet i yrkesfagene.

Romslo er glad for satsingen, men mener det ikke er nok.

– Økt kvalitet i yrkesfagene er bra! Men det er ikke godt nok, når man likevel ikke får fullført på grunn av manglende læreplasser. Å få møte og bli kjent med faget, ha faglærere som kan og brenner for faget og å få god oppfølging i praksis er viktige elementer for en god yrkesfaglig utdannelse.

Tøffere for studenter

Det blir tøffere å bli student i Norge, dersom budsjettet blir vedtatt. Den borgerlige regjeringen vil nemlig kreve at du fullfører en grad for å få innvilget at 40 prosent av studielånet blir omgjort til stipend.

– De fleste som har studert kan se tilbake på studiene som en dyr tid, hvor man levde på lite. Mange velger å ta seg en deltidsjobb for å kunne ha ost på skiven, noe som fører til mindre fokus på selve studiene. Man lever allerede på lite, og vet at man gjør det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, og at man kommer til å betale ned på gjeld i lang tid fremover etter endte studier. Hva om man velger feil studieretning? Til tross for 40 prosent omgjøring til stipend er det ingen billig affære å studere, og heltidsstudenten er en sjeldenhet, sier Romslo.

Hun frykter strengere krav til studentene vil føre til at færre ønsker å studere.

– Dersom regjeringen får gjennomslag for å stramme inn kravene på omgjøring til stipend, er jeg redd en konsekvens kan være at færre velger å begynne med studier, i frykt for å ikke mestre og å få enda større gjeld. Det bør være godt nok at man tar utgangspunkt i fullførte og godkjente studiepoeng.

2.200 flere studentboliger er ikke bra nok

Heller ikke studentboliger blir prioritert i budsjettforslaget. Der foreslår regjeringen å bygge 2.200 nye studentboliger i 2019, som er det samme som året før.

– 2.200 nye boliger er ikke godt nok når vi på landsbasis mangler 14.000. Ikke alle studieretninger er å finne overalt i landet, og ofte må man flytte på seg. Da trenger man bolig. Studenter står i lange køer for å få studentboliger, alternativet dersom de ikke får en slik bolig er et leiemarked som sprenger alle rimelige grenser, sier Romslo, og fortsetter:

– Resultatet av dette er at man ikke velger studiet man egentlig ville, at man tar seg enda mer jobb ved siden av studiene og i verste konsekvens ikke får fullført studiene fordi alt fokus har vært på penger, bosituasjon og å få hjulene til å gå rundt i studietiden. Dette kan igjen skape et klasseskille vi ikke vil ha, hvor bare de som bor nær studiesteder eller har ressurssterke foreldre får studert, avslutter Romslo.