– Du kunne bli skutt for å ha feil etternavn

Historiene fra Leo Ajkics oppvekst i Bosnia var sterk kost på lørdagsmorgenen under Fagforbundet Ungs sommerfestival.

15.06.2019 av Henning E. Karlsen
Sist oppdatert: 26.10.2021

– Dette er en konferanse for unge medlemmer i Fagforbundet, men for 10 år siden ville dere vært gamle folk med barn og forpliktelser i hjemlandet mitt, åpnet Ajkic, til latter fra salen.

Leo Ajkic er nok for de fleste kjent som programleder på NRK. Blant annet har han medvirket i serier som Trygdekontoret, Leo og de utstøtte, Leo og u-landslaget, Typen til, Flukt og nå sist, Uro.

Selv om tonen var humoristisk, var budskapet alvorlig.

– Jeg er utrolig glad i demokratiet i Norge, for i mitt hjemland glemte man å bruke sitt, sa Ajkic.

I et land som bestod av 40 ulike nasjonaliteter, som dyrket verdiene brorskap og enhet, og som var bygd opp på å legge ned fascismen var det helt utenkelig at man skulle glemme å bruke demokratiet. Men det skjedde altså når den tidligere presidenten Josip Broz Tito døde, og etterlot seg et maktvakuum hvor radikale, nasjonalistiske krefter fikk slippe til.

Sorterte mennesker etter navn og religion

Leo stilte det retoriske spørsmålet; hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne disse kreftene få lov til å vokse seg så sterke? Svaret hans tegnet et bilde av dårlig økonomi og en tidligere begrenset ytringsfrihet som et perfekt utgangspunkt for nettopp diktatur og rasisme.

– Jeg tror de ytterliggående kreftene sin tidligere munnkurv bidro til at de ble mer ekstreme, forklarte Ajkic, og fortsatte:

– Da den tidligere presidenten i Jugoslavia, Tito, døde i 1980, vokste det frem et samfunn og et statsapparat der man nærmest over natten begynte å sortere menneskene som bodde i dette landet etter navn og religiøs tilhørighet. Man kunne bli skutt fordi man hadde feil etternavn, og hvor innbyggerne opplevde at de ikke hadde noen ting å slåss for- eller med, da alle politiske alternativer var like ille.

Kom ikke til Norge på grunn av NAV

Da Leo Ajkic og hans familie flyktet til Norge var det ikke på grunn av sosialstønader, NAV eller penger. Det var fordi de ikke måtte konvertere til en annen religion eller tilpasse seg et eller annet diktatur.

– Da jeg flyktet til Norge kom jeg fra et land der barn på min egen alder, det vil si 9 - 10 år, måtte ses på som politiske fiender, og hvor jeg ikke kunne fortelle hvilken religion mine foreldre praktiserte, i frykt for at de kunne bli arrestert eller drept. I Norge har jeg fått lov til å bidra, jeg har blitt inkludert og lyttet til, og jeg har turt å være ærlig, selv om det jeg har sagt ikke alltid har vært like populært, humret Ajkic.

Let etter likheter

Ajkic dro paralleller til den norske TV-serien «Alt for Norge», og deres søken etter det typiske norske som løsning på den hets og polariserte debatten mange opplever i Norge i dag. Hvis vi hadde vært mer opptatt av å lete etter det som forener oss og ligner i stedet for alle ulikhetene våre, ville mye av dette vært unngått, avsluttet han.