Statsbudsjettet 2021: Skattekutt som heller kunne gått til velferd

I den borgerlige regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2021 går skattekutt til de rikeste foran frikort, læreplasser, studentboliger og tannhelse.

07.10.2020 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 26.10.2021

Onsdag 7. oktober la de tre borgerlige regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre, fram sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Det var på forhånd knyttet spenning til hvorvidt koronapandemien skulle sette sitt preg på budsjettforslaget, men dagen skulle vise at det alltid er rom for skattekutt til de rikeste.

– Regjeringa bruker 1,37 milliarder kroner på kutt i formuesskatten, det vil si enda flere skattekutt for de aller rikeste. I tillegg heves frikortgrensa slik at drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. De rikere blir rikere mens de syke blir fattigere, sier Victoria De Oliveira, nestleder av Fagforbundet Ung.

Skattkutt foran tannhelse

– Den borgerlige regjeringa har kuttet i skattene til de aller rikeste helt siden de kom til makta for sju år siden, og selv ikke en global pandemi kan stoppe dem. Dette er nok et eksempel på den usosiale politikken regjeringa fører. Vi har en regjering som åpenbart er mer opptatt av rike onkler enn arbeidsfolk som allerede sliter med å få endene til å møtes.

– De kunne jo for eksempel gitt et løft til tannhelsetjenesten i Norge, sørget for at tannhelsa kommer inn i egenandelsordningen. Da ville man i tillegg forbedret folkehelsa. Regjeringas skatteletter og usosiale politikk over lang tid kunne finansiert gratis tannhelse for alle. Det ville vist en handlekraftig regjering som satset på folkehelse. Skattekuttene regjeringen heller velger å gjøre viser hva slags prioriteringer de har, sier Oliveira.

Kutt i studentboligene, mer til samskipnadene

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringa å bygge kun 1650 nye studentboliger. Dette er drøyt halvparten av hva regjeringspartiene har lovet.

– Dette er skuffende. Både Venstre og KrF har gått til valg på å bygge 3000 studentboliger i året. Vi kan ikke kalle dette noe annet et grovt løftebrudd. Regjeringa vil satse på kunnskap og at flere skal studere, men de legger ikke til rette for det, sier Oliveira.

På den positive siden finner vi i budsjettet at regjeringa foreslår å øke tilskuddet til studentsamskipnadene med 20 millioner kroner, for å styrke velferdstjeneste til studentene.

Samskipnadene har ansvaret for å tilby blant annet helsetjenester, kantine, idrett og barnehager til studenter.

– Dette er en god start, men det er en krevende tid for mange, ikke minst studenter. Koronapandemien har ført til isolasjon for mange studenter, de har lite kontakt med medstudenter og forelesere, og kanskje har de flyttet langt unna familie og venner, sier Oliveira, og fortsetter:

– Vi vet at mange studenter er ensomme, sliter med økonomien, og gjerne jobber en og to ekstrajobber ved siden av heltidsstudiene. De trenger billigere husrom, billigere kollektivtransport, billigere legehjelp og billigere tannhelse. Jeg håper dette er starten på en større satsning, og at dette ikke bare er noe som gjelder under pandemien.

Mer støtte til lærlinger

Budsjettforslaget for 2021 legger til rette for at fylkeskommunen skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass.

– Endelig litt hjelp til lærlingene. I 2019 fikk 78 prosent av lærlingene innvilget læreplass. Det holder ikke når vi vet at innen 2035 kan vi mange hele 100 000 fagarbeidere i Norge. Fagforbundet Ung vil lovfeste retten til læreplass, og vi mener det er dit disse pengene burde gått, forklarer Oliveira.

I tillegg vil regjeringa gi et tilskudd for å gi dem som allerede har studie- eller yrkeskompetanse fra videregående et tilbud om å ta fagbrev.

– Godt tiltak, men det er avhengig av hvor mange det når og ikke minst hvordan de ser for seg den praktiske gjennomføringen av dette. Vi kan ikke bare legge til rette for at det vil være mulig å ta fagbrev. Vi må samtidig sørge for at kommunene og bedriftene har mulighet til å ansette fagarbeidere i hele, faste stillinger etter endt læretid. Vi kan ikke ha fagarbeidere med fagbrev i hånda uten jobb.

Mer til fagskolene

Regjeringen foreslår også en videreføring og opptrapping av 1600 studieplasser i høyere yrkesfaglig  utdanning  som  ble  opprettet  i  2020.

Det er gledelig nytt, sier Victoria de Oliveira.

– Dette er veldig bra! Det er viktig at det satses også på høyere yrkesfaglig utdanning. Vi skal sørge for kompetanseheving hele yrkeslivet, sier Oliveira, og fortsetter:

– Så kan man jo spørre seg hvorfor ikke regjeringa benytter denne anledningen til å satse enda sterkere på fagarbeiderne som vi allerede vet at vil trenge enda flere av i årene framover.