Til hovedinnhold

Fagforbundets SOS-barneby: – Vi savner dere!

Barna og SOS-mødrene håper Fagforbundet kan komme å besøke dem snart. På grunn av pandemien er er det to år siden de fikk besøk sist.

Barna og SOS-mødrene håper Fagforbundet kan komme å besøke dem snart. På grunn av pandemien er er det to år siden de fikk besøk sist. (Foto: Randi Tevik)

Det er beskjeden fra Pinto Vunge, leder av Fagforbundets SOS-barneby i Huambo, Angola. På grunn av pandemien er det snart to år siden Fagforbundets barnebykontakter har møtt barna, SOS-mødrene og de andre ansatte i Huambo.

17.11.2021 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 23.11.2021

– Barna og SOS-mødrene spør meg hva som er galt med våre venner fra Norge. De savner dere. Når dere kommer er det tid for fest, glede og lek – og vafler. En uke med dere gjør hele forskjellen, smiler Pinto Vunge.

Pinto Vunge er leder av Fagforbundets barneby, og har stadig nye prosjekter på gang, både til glede for barna og for hele landsbyen.
Pinto Vunge er leder av Fagforbundets barneby, og har stadig nye prosjekter på gang, både til glede for barna og for hele landsbyen. Foto: Turid Weisser

Håper på besøk neste år

– Fra barnebyen åpnet i 2010 har mange blitt voksne, og mange er i arbeid. De har lyst til å dele hvordan det dere har bidratt med har hatt betydning for dem og deres drømmer, smiler Pinto.

Situasjonenen i Angola er bra

– Vi har gode nyheter. Alt er åpent som normalt, skoler og forretninger, hele samfunnet. Det er ingen restriksjoner, men myndighetene anbefaler munnbind og hyppig håndvask. Antall registrerte koronasyke er svært lavt, og i barnebyen har hittil ingen blitt syke. Alle de voksne har tatt vaksine. Angola har også åpnet opp for reisende fra flere land, blant annet Brasil, forteller Pinto.

Det gjør at han håper det snart blir mulig å få besøk fra Norge igjen.

Livsviktig vann

Men de sliter med høy inflasjon og høye priser på basisvarer. I tillegg merker de klimaforandringene. Tørken i Angola i år er den verste på 40 år, og det har ikke regnet på tre måneder.

– Det betyr mindre jobb med jordbruksprosjektene våre og mindre mat. Derfor har vi satt i gang nye systemer for å rense avløpsvann både i barnebyen og i landsbyen. Det vil hjelpe oss produsere mere og bedre mat, sier Pinto.

Angola sliter med tørke. Derfor har barnebyen har satt igang vannprosjekter til eget bruk og for hele distriktet. Foto: SOS-barnebyen

Og det trengs. I tillegg til å ta vare på de 105 barna som bor i barnebyen, sørger SOS-barnebyen for skole og et måltid mat for 1250 barn.

Men det stopper ikke der. Hovedfokuset det siste halvannet året har vært på en rekke kampanjer for å forebygge koronasmitte. Også her er vann essensielt.

– Vi har investert tid og penger for å sørge for at folk har tilgang på rent drikkevann. Vi har laget 14 vannrensesystemer de siste fire månedene, noen drevet med solceller, noen manuelle. Alle familiene vi jobber med har tilgang på rent vann. I tillegg har vi bidratt med mat til familier som har trengt hjelp, forteller Vunge stolt.

Yrkesopplæring i pandemien

Han er også stolt av utdanningsprogrammet. Til tross for pandemi har de gjennomført en rekke korte yrkesrettede kurs, både for ungdom og for voksne i lokalsamfunnsprogrammet.

Selma lærer å bake gode brød og kaker for å ha muligheten til å starte sin egen business. Foto Randi Tevik

– Vi har satset særlig på kvinner og jenter. De lærer for eksempel å lage brød og kaker og mat av god kvalitet, og de lærer å starte sin egen business. Vi har også kurs i elektro, mekanikk og mye mer. Og vi samarbeider med myndighetene. Barnebyen stiller med lokale og elever, myndighetene med utstyr og lærere.

Elena er en av jentene i barnebyen som nyter godt av utdanningsprogrammet. Foto: Randi Tevik 

Siden mange av barna nå er blitt ungdommer jobber Vunge med på få på plass stipender til høyskoler og universitetet – også for det økende antallet ungdommer i lokalsamfunnsprogrammet. I dag bor 22 av barnebyens ungdommer utenfor landsbyen, i små hus og leiligheter.

Ved å øke antallet bidragsytere til Fagforbundets SOS-barneby kan flere ungdommer få seg en utdannelse. Foto: SOS-barnebyen

Fosterfamilier

– De jobber og studerer. Og til neste år vil vi ha seks elever ved universitetet. To av dem går andreåret, ei som vil bli lege og en som vil bli økonom. I tillegg er det fire som starter på førsteåret, en kommende veterinær, to sykepleiere og en advokat, forteller Vunge.

De jobber også med å skaffe fosterfamilier til barn og unge utenfor barnebyen. En av de tidligere mødrene bor nå i landsbyen med tre barn, hvor barnebyen betaler for mat og skolegang. Dette prosjektet ønsker de utvide. Det betyr at jo flere penger Fagforbundet klarer å samle inn, jo flere gode prosjekter vil bli virkelighet.

SOS-mor Emilia med seks av de syv guttene hun tar vare på i Trønderhuset.

Trofaste givere

Dessverre går antall bidragsytere ned. Det gjelder ikke bare for Fagforbundets barneby, det gjelder alle SOS Barnebyer.

– Fagforbundets bidragsytere er de mest trofaste vi har, fastslår Turid Weisser,senior rådgiver i SOS-barnebyer Norge.

Det er omkring 5000 bidragsytere. Til tross for færre givere har forbundet likevel klart å sende over nok penger til driften.

– De siste månedene ser det faktisk litt bedre ut. I oktober fikk vi 53 nye bidragsytere, og hittil i november har vi fått 13 nye. Og noen har til og med økt beløpet de betaler, eller opprettet et fadderskap til, forteller Weisser.

Bli bidragsyter du også!

En «lykkepille» av en film

Barnebyen har satt i gang et media-prosjekt for en håndfull unge, både for å gi dem ny kompetanse og for at bidragsyterne våre skal få oppdateringer fra barnebyen også under pandemien.

Kanskje kan en ny film fra barnebyen være til hjelp i vervearbeidet! I den møter du 16 år gamle Oranga, som nærmest bobler over av glede og ting hun er takknemlig for. Hun drømmer om å bli lege og forretningskvinne, og ber oss ikke glemme dem. Filmen ligger på Fagforbundets YouTube-kanal. Del den gjerne på sosiale medier.

 

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?