Norsk næringsliv i krigen

Den nye åpenhetsloven Stortinget vedtok før sommeren er viktig for å ansvarliggjøre næringslivet for brudd på folkeretten. Likevel ser vi at selskaper og offentlige innkjøpere ikke i tilstrekkelig grad klarer å ta hensyn til de folkerettsrettslige reglene som gjelder i konfliktområder. I dag lanseres rapporten «Folkeretten og næringsvirksomhet i konfliktområder».

08.12.2021 av Mads Harlem og Mark Taylor, rapportskrivere for Fagforbundet, LO og Norsk Folkehjelp
Sist oppdatert: 25.04.2022

Det er ingen tvil om at næringslivets virksomhet ofte spiller en avgjørende rolle for at partene kan utføre de overgrepene mot sivilbefolkningen som vi ser i dagens konflikter. Også i Norge har vi eksempler på hvordan selskaper og offentlige innkjøpere overser disse bestemmelsene i deres virksomhet.

Norsk våpenindustri har eksempelvis i mange år ikke påtatt seg et selvstendig ansvar i å hindre at deres varer og tjenester blir brukt mot sivile i for eksempel Jemen, på tross av at de handler direkte med ulike parter i denne konflikten. I tillegg har vi sett at Statens Innkjøpssentral og Norske tog mener at de ikke kan ekskludere tilbydere som medvirker til brudd på folkeretten i okkuperte områder i anbudsprosesser.

«Norske selskaper og offentligere innkjøpere henger etter i etterlevelsen av folkeretten.»

Krigens folkerett, også kalt internasjonal humanitærrett, har til formål å gi beskyttelse til sivile i væpnet konflikt. Betydningen av krigens folkerett for næringslivet er nedfelt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble vedtatt i 2011. Ifølge UNGP skal selskaper gjøre en risikovurdering av om deres virksomhet er knyttet til brudd på krigens folkerett og menneskerettigheter gjennom egen virksomhet, i leverandørkjeden eller gjennom sine forretningsforbindelser.

Flere av prinsippene vil kunne være retningsgivende for tolkningen av både lov om offentlige anskaffelser, de norske straffebestemmelsene om foretaksstraff og regnskapsloven. Nylig vedtok også Stortinget en egen lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger.

På tross av at Norge har kommet langt i å lovregulere næringslivets ansvar for menneskerettighetene, ser vi likevel at selskaper og offentlige innkjøpere henger etter i etterlevelsen av folkeretten i konfliktområder. Årsaken til dette er sammensatt. Noe av forklaringen kan skyldes at hverken krigens folkerett eller de særlige risikovurderinger selskapene skal gjøre når de har interesser i konfliktområder er godt nok synliggjort i forarbeidene og veiledere til lovene som er nevnt over. I tillegg henger nasjonale anskaffelsesmyndigheter etter i å utarbeide gode veiledere for offentlige innkjøpere om hvordan de kan inkludere krigens folkerett og prinsippene om risikostyring som følger av UNGP i anskaffelsesprosesser. Dette på tross av at lov om offentlige anskaffelser har flere bestemmelser som åpner for at det kan stilles krav til både tilbudet og tilbydere om overholdelse av krigens folkerett.

Både norske myndigheter og norsk næringsliv bør i fremtiden ha mer søkelys på hvordan de kan rådgi norske selskaper som etablerer seg i eller kjøper varer og tjenester fra konfliktområder. Erfaringen tilsier nemlig at både norske selskaper og offentlige innkjøpere trenger rådgivning om deres ansvar i å sikre respekt for folkeretten i disse områdene.

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 8. desember 2021

 

Opptak av lanseringsseminar 8. des 2021 i regi av LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp

FriFagbevegelse: LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp vil hjelpe offentlige innkjøpere med å følge folkeretten