Sykepleierforbundet må ta noe av skylden for sykepleiermangelen

Leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther, tar et kraftig oppgjør med profesjonsforbundenes ensidige høye lønnskrav.

17.02.2022
Sist oppdatert: 17.02.2022

– Alle grupper fortjener en anstendig lønn og tillegg for å jobbe ekstra. Det gjelder hele laget, ikke bare sykepleierne. Det er mange andre som også har stått på ekstra de siste to årene, sier Luther.

Fagforbundet har nærmere fem tusen medlemmer som er sykepleiere. Luther er tydelig på at det ikke er yrkesgruppen hun kritiserer, men Norsk Sykepleierforbund (NSF). Kravet om at intensivsykepleiere må minst 100.000 kroner opp i lønn betyr at det blir mindre igjen til andre grupper. En av begrunnelsene er rekruttering til yrket. Luther mener det handler om mer enn lønn.

Profesjonskamp

– Profesjonskampen har mye av skylda for sykepleiermangelen vi nå har. I 1989 gjorde NSF et vedtak om at de skulle ha hjelpepleierne, som det het den gangen, ut av sykehusene. Siden da har antallet hjelpepleiere og helsefagarbeidere i sykehusene gått jamt nedover. Det er fint at lederen av NSF snakker om betydningen av helsefagarbeidere hver gang hun blir gitt en mikrofon, men det må bli mer enn prat. Det er mangel på sykepleiere, og det blir det når de må gjøre alle oppgavene, sier Luther

Kompetanse og kunnskap

Ifølge Luther er det ingenting som heter sykepleieroppgaver og ikke-sykepleieroppgaver.

– Det heter oppgaver i sykehus, og de som skal gjøre dem må ha kompetanse og kunnskap. Noen få oppgaver er tillagt noen yrkesgrupper, for eksempel store deler av medisinering og observasjon, et felt hvor sykepleierne har lenger utdanning, mer teori og kunnskap. Alle spesialsykepleiere har kunnskap vi verdsetter høyt. At folk har spesialutdanning er helt nødvendig, enten det er intensivsykepleiere eller jordmødre, to yrkesgrupper vi har mangel på.

Luther mener det må bli en slutt på at avdelingssykepleiere får lov til å bare ansette sykepleiere.

– Hvorfor i all verden skal sykehusene bare ansette sykepleiere. Det er ikke bærekraftig. For det første vil ikke alle bli sykepleiere, folk vil ulike ting. Hvis man tar et sykehjem, så hadde vi før både lege, sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere, fotterapeut, frisør, aktivitør, kokk, byggdrifter og renholdere. Det er det nok av arbeidsoppgaver som kan gjøres av mange, sier Luther.

Helheten viktigst

Hun er selv utdannet sykepleier, og var aldri i tvil om hvilket forbund hun skulle velge.

– For meg er det helheten som teller. Byggdrifteren og renholderen er like viktig som helsefagarbeideren og sykepleieren.

– På en intensivavdeling er det noen oppgaver som må gjøres av intensivsykepleierne, og mange oppgaver som kan gjøres av andre. En helsefagarbeider kan være nummer to på en seng, der det er mye stell og pleie. Dokumentasjon kan gjøres av helsesekretæren, de har god kunnskap om digitale verktøy og kan bidra mer i stedet for at leger og sykepleiere gjør ting de i utgangspunktet ikke trenger.

Bortkastet

Luther trekker fram et eksempel fra Bergen.

– Der har de brukt leger og sykepleiere på teststasjoner under koronaen, det er bortkasta. Du kan like gjerne bruke helsefagarbeidere, helsesekretærer og ambulansepersonell, – hvis de har tid. Helse- og sosialfeltet er et felt hvor bemanningen burde vært mye bedre. Først og fremst ønsker folk seg flere kollegaer til å dele på oppgavene. Og vi må få flere hele stillinger, det er helt essensielt, sier Luther.

Tradisjoner innenfor fagfeltet gjør at noen oppgaver er satt spesielt til noen yrkesgrupper.

– Det må vi få en slutt på. Så ser vi at når det legges ned tjenester, som for eksempel sengesentraler, må andre yrkesgrupper vaske sengene. Jeg har sett både helsefagarbeidere og sykepleiere gjøre det, og det er galt. Det er så mange oppgaver. Vi trenger også renholderen, portøren og byggdrifteren. Vi trenger hele laget, fastslår Luther.