Hele laget skal få økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret

LO er klare til å kjempe for nesten 1 million medlemmer. – Lønnsoppgjør skal være rettferdig fordeling av økonomisk vekst fra alles arbeid, ikke premiering av enkeltgrupper. Derfor skal ha hele laget ha lønnstillegg, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

22.02.2022 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 10.01.2023

LOs hovedkrav til lønnsoppgjøret ble vedtatt av 150 tillitsvalgte fra LOs 25 forbund i LOs representantskap tirsdag 22. februar.  

Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft gjennom generelle lønnstillegg og heving av tariffavtalenes lønnssatser. Gjennom våre krav vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn. 

– LO-medlemmene forventer økt lønn i år. De aller fleste bedriftene går godt og våre medlemmer skal ha sin rettferdige del av veksten. Vi skal ha vår del av kaka, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik. 

– Renholderen er like viktig som ordføreren. Industriarbeideren som direktøren. Helsefagarbeideren som sykepleieren. Pandemien har vist oss det vi har visst lenge, vi er avhengig av hverandre. Derfor skal vi sikre hele laget et rettferdig lønnsoppgjør, sier Nord.  

Forrige uke kom tallene fra teknisk beregningsutvalg og de viste at lønnsutviklingen har vært svakere i offentlig sektor, sammenlignet med privat sektor. Da var forbundslederen tydelig på at den urettferdige utvikling må rettes opp i årets oppgjør.  

– Fagforbundet finner seg heller ikke i at de med lavere lønn skal måtte betale slik at enkelt grupper får høyere lønn slik andre forbundet har argumentert for. Lønnsforskjellene i Norge må reduseres, sier Mette Nord. 

Les hele den tariffpolitiske uttalelsen fra LO på lo.no

Står opp for frontfagsmodellen 

Det ble vedtatt det som kalles forbundsvist oppgjør, og dermed er det Fellesforbundet som forhandler først. Frontfaget har vært under angrep de siste månedene og Fagforbundet har vært bekymret for denne utviklingen.  

Derfor er det gledelig at LO-lederen understreket at måten vi forhandler lønn på i Norge sikrer kjøpekraften til store yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. Det er den såkalte frontfagsmodellen, hvor forbundene i konkurranseutsatt industri forhandler først og legger rammene for resten av arbeidslivet. 

– Frontfagsmodellen får skylden selv om det er den som over tid har sikret Norge lav arbeidsløshet og små lønnsforskjeller. Sikret at arbeidsfolk har hatt en god lønnsutvikling. Vi står opp for et mer rettferdig samfunn med små forskjeller, og vi står opp for frontfaget, sier Mette Nord  

– Frontfaget er en norm for våre oppgjør, men innenfor modellen er det fullt mulig å rette opp skjevheter som oppstår. Både innenfor de ulike oppgjørene, mellom privat og offentlig sektor og en høy prisutvikling. I år er vi innstilt på å benytte oss av dette handlingsrommet, sier Nord.