Vi må hjelpe krigens ofre

Krigens brutalitet og galskap preger nok en gang Europa. Det er hjerteskjærende å se lidelsene som rammer Ukrainas innbyggere, både barn, kvinner og menn. Når dette skrives, er allerede tusenvis av mennesker drept, og mange av de omkomne er sivile.

17.03.2022 av Mette Nord
Sist oppdatert: 17.03.2022

Millioner av ukrainere er tvunget på flukt fra krigens barbari. FN anslår at ti millioner mennesker, en fjerdedel av Ukrainas befolkning, vil flykte til nabolandene. Samtidig blir atomkraftverket utsatt for angrep, og det blir truet ved å «klargjøre» atomvåpen. Vi europeere som ikke er direkte rammet av krigshandlingene, kjenner på den samme utryggheten som vi gjorde gjennom den kalde krigen.

President Vladimir Putin og Russland vil med sitt hensynsløse angrep ta makta fra den demokratisk valgte regjeringa i Ukraina og overta styringen i det store nabolandet. Det militære angrepet er i seg selv et klart brudd på folkeretten og Ukrainas suverenitet. Samtidig bryter Russland folkeretten ved å bruke klasevåpen mot sivile mål som boligområder, barnehager og sykehus. Dette blir bekreftet av flere uavhengige menneskerettsorganisasjoner og av norske myndigheter.

Nå må vi gjøre hva vi kan for å hjelpe ukrainerne, både de som er på flukt og dem som er igjen i landet. Fagforbundets fagforeningskamerater i Ukraina ber oss om å støtte dem i denne vanskelige tida. De forteller at mange ansatte i offentlig sektor fortsetter å gå på jobb for å behandle krigens ofre, for å vedlikeholde infrastruktur som vann- og strømforsyning – og alle de andre oppgavene som må løses. Arbeidet som gjøres av de offentlig ansatte, er livsviktig, i høyeste grad også når det er krig.

Nylig møtte jeg Viktoria Koval i det ukrainske helsearbeiderforbundet i et digitalt møte. Hun fortalte om hvordan hennes medlemmer fortsetter å gi pleie og omsorg, til tross for at sykehusene blir bombet og beskutt. Leder av forbundet til de statlig ansatte, Yurii Pizhuk, skildret hvordan familien hans gjemmer seg i kjelleren, og at barna hans gråter og er livredde. Deres rystende beskrivelser av krigens uhyrligheter ble fortalt med lydene av bombeangrep mot hovedstaden Kyiv i bakgrunnen.

Vladimir Putin og hans regime bærer det hele og fulle ansvaret for krigen i Ukraina. Det russiske folk ønsker ingen krig, og vi har sett at myndighetene slår hardt ned på alle folkelige krigsprotester. Dette må også vi i Norge huske på. Vi har hørt historier her hjemme om at russiske venner, kollegaer, naboer og fagforeningsmedlemmer blir trakassert fordi de er russere. Våre russiske venner har ikke gått til krig. De er medmennesker som vi skal vise omsorg og forståelse for. Mange er – som oss – fortvilet og forbannet over den russiske presidentens krig.

De siste to årene har hverdagen til Fagforbundets medlemmer vært sterkt preget av koronakrisa. Nå står vi foran krevende oppgaver knyttet til krigen: Framover vil et stadig voksende antall ukrainske flyktninger komme til norske lokalsamfunn. Fagforbundet ønsker dem velkommen. Jeg vet at våre medlemmer vil møte dem med forbundets verdier: omtanke, solidaritet og samhold!

Denne teksten sto opprinnelig på trykk i Fagbladet.