Landsstyret sa knepent ja til lavere medlemskontingent

Med et knapt flertall gikk Fagforbundets landsstyre 16. mars inn for å senke medlemskontingenten. Hvis høstens landsmøte tar innstillingen til følge, blir det billigere for yrkesaktive å være medlem av Fagforbundet.

18.03.2022 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 22.03.2022

Motivet for reduksjonen i kontingentsatsen er å styrke forbundets tariffmakt gjennom økt rekruttering både i offentlig og privat sektor, og ikke minst at medlemmene har råd til medlemskapet og ikke melder seg ut.

Fagforbundets nestleder, Odd Haldgeir Larsen, er fornøyd med vedtaket, selv om flertallet var knapt, 43 mot 37 stemmer.

– Det to elementer jeg mener er de viktigste i saken. Det ene er at vi skal senke kontingenten, og det blir innstillinga til landsmøtet. Det tror jeg er viktig, spesielt inn i framtida. Det står om rekruttering. Det er viktig både for dem som jobber deltid og for unge potensielle medlemmer, at vi har en kontingent som er riktig. Så er det vanskelig å si hva som er eksakt nivå, men det er et signal om det å være en del av dette felleskapet skal bli billigere for medlemmene, sier Larsen.

Det er ingen tvil om at våre medlemmer merker konsekvensene av at både strøm, mat, bensin og lån har blitt dyrere. Halvparten av de som melder seg ut av Fagforbundet oppgir økonomi som grunn.

Fagforeningene skal beholde sin andel

Et av hovedargumentene for å senke satsene og gjøre noe med hele kontingentmodellen er at de yrkesaktives kontingentnivå bør begrenses til å finansiere Fagforbundets hovedaktiviteter. Satsen er i dag på 1,45 prosent av brutto lønn hvor 0,3 prosent er den andelen som overføres til lokal fagforening. Blir forslaget tatt til følge skal satsen ned i 1,25 prosent. Men fagforeningene skal ikke tape.

–  I landsstyrets innstilling beholder fagforeningene samme andel av kontingentpengene som i dag. De er vårt viktigste ledd. Det er der de tillitsvalgte er, det er der vi hjelper medlemmene og det er der vi verver. Fagforbundet nasjonalt må ta inntektsnedgangen, og fagforeningene må få beholde sin andel, sier Larsen.

I tillegg vil man sette ned kontingentfritaket for pensjonister fra 85 til 80 år.

– Dette er en offensiv og veldig bra innstilling, mener Larsen, som også er sikker på at det kommer til å bli debatter, også fram mot landsmøtet.

Vil beholde dagens sats

Det er leder av Fagforbundet Rogaland og medlem i Forbundsstyret, Trond Helland, enig i. Han tilhørte mindretallet som vil beholde dagens prosentsats.

– Jeg mener det økonomiske grunnlaget er for usikkert. Vi har hatt to år i pandemi, og referansetallene budsjettmessig er fra disse to årene hvor vi ikke har hatt vanlige driftsår, sier Helland.

Selv om andelen av kontingentpengene til foreningen blir den samme kan likevel foreningene tape dersom inntektene som helhet synker. Det bekymrer Helland.

– Vi ser et veldig behov for å styrke organisasjonen. På lokalt foreningsnivå trengs det mer frikjøp av tillitsvalgte. Og når vi nå endrer og tar ned overføringene til lokalt nivå går vi i feil retning, sier Helland.

Han mener det samme gjelder regionene.

– Etter sammenslåingen av fylker til større regioner ble det en skeivfordeling av ressursene til frikjøp. Når vi nå splitter opp igjen skal vi ha 15 regionskontor igjen, noe som betyr at det trengs flere folk, både valgte og ansatte. I tillegg har vi et vedtak som sier at det skal være et kompetansesenter i hver region. Det betyr at det må opprettes nye kompetansesentre hvor vi også trenger flere ansatte og en valgt leder, forklarer Helland.

Usikre tider

De som stemte imot forslaget, var særlig opptatt av at tidspunktet for forandring er for usikkert.

– Dersom vi ser at vi får for lite penger inn til drifta og må skjære ned vil det være umulig å sette kontingenten opp igjen. I tillegg står vi foran et tariffoppgjør som vi vet vil bli vanskelig. Vi vet hva det krever økonomisk å gå i streik. Vi hadde et par streiker et par år tilbake som i sum kostet oss 250 mill. kr. Det resulterte i at vi måtte ha tilleggskontingent i et par år for å bygge opp streikekassa igjen. Summen av dette er at vi føler det er feil tidspunkt, sier Helland.

Hans forslag er å beholde kontingenten slik den er i neste landsmøteperiode, altså fram til 2025.

– Alle som kjenner meg vet at jeg kommer til å reise forslaget igjen på landsmøtet. Jeg vil se på mulighetene til å få til et omforent forslag som flere kan slutte seg til. Man kan for eksempel vurdere en modell der man senker kontingenten for de lavest lønte. Denne saken er ikke avgjort, fastslår Helland.

Blir billigere uansett

Uansett hva Fagforbundet kommer fram til vil det bli billigere å være fagorganisert. Regjeringa øker fagforeningsfradraget slik at maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent skal dobles innen to år, og foreslås økt med 50 prosent til 5 800 kroner i budsjettet for 2022.

– Nå gjennomfører regjeringen det som vi har lovet. Hurdalsplattformen slår fast at fagforeningsfradraget skal dobles. Halvparten av denne opptrappingen tar vi nå, mens resten vil bli foreslått i budsjettet for 2023. Økningen er svært etterlengtet fordi fagforeningsfradraget har stått stille på 3 850 kroner i alle åtte årene under Solberg-regjeringen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum på regjeringen.no.