Verdens vanndag – grunnvann – den usynlige skatten
22. mars er verdens vanndag. En dag hvor hele verden ser på hva vann betyr for oss mennesker, og hvordan vi kan beskytte og ta vare på denne viktigste av alle ressurser. Verdens vanndag handler i år om grunnvann.
21.03.2022
Sist oppdatert: 22.03.2022
Vannets betydning er aldri mer tydelig enn i konfliktsituasjoner. Krigen i Ukraina har allerede ført til enorme menneskelige lidelser, og tilgangen til vann i beleirede områder og for mennesker på flukt, utgjør en livsfarlig helserisiko. Når en hører om uskyldige sivile i Mariupol som må drikke radiatorvann for å overleve, sier det mye om desperasjonen som folket i Ukraina opplever nå. Dette skjer her og nå, i Europa i 2022. Mange er også bekymret for at drikkevannskilder skal bli varig forurenset som følge av krigshandlingene.
I Norge er vi heldige fordi vi har rikelig tilgang på overflatevann, men på verdensbasis er det slik at nesten alt ferskvann på kloden er grunnvann. Grunnvann er usynlig for oss, men dets betydning for oss er stor, som en nedgravd skatt som beriker vårt livsgrunnlag.
Det er om lag 100 ganger mer grunnvann under bakken enn på overflaten. Mye av dette vannet har ligget dypt under bakken i flere tusen år, og det tar lang tid å fornye reservoarene. Etter som klimaendringene forverres, vil grunnvannets betydning bare øke. Økende befolkning, økt menneskelig aktivitet og klimaendringer utgjør en økende trussel for grunnvannet. For å oppnå bærekraftsmålene om rent vann til alle, må vi beskytte og øke kunnskapen om denne ressursen og ta vare på den gjennom bærekraftig vannforvaltning.
Den usynlige infrastrukturen
Som med det livgivende grunnvannet under bakken, er vi også her i Norge avhengige av nedgravde skatter. Det er avgjørende at vannrørene under oss er i stand til å frakte rent vann fram til springen. Dessverre er mye av vanninfrastrukturen vår i elendig forfatning. Norske vannrør lekker i snitt 32 prosent. Det er et alarmerende høyt tall.
Fagforbundets medlemmer kjenner tilstanden til landets vann- og avløpssystemer og er også i første linje når disse svikter. Medlemmenes tilbakemelding er i tråd med Rådgivende ingeniørers forening (RIF) sine funn. RIFs årlige rapport for 2021 sier at «Vann- og avløpsnettet er delvis utdatert og det er manglende kapasitet til å transportere avløpsvann. Samtidig gir klimaendringer og fortetning økte vannmengder, og store vannmengder tilført renseanlegg og lekkasjer bidrar til forurensning.»
Nasjonalt løft
Klimatilpasningen må styrkes for å sikre samfunnssikkerhet og beredskap i møte med klimaendringene. Derfor har Fagforbundet etterlyst et nasjonalt løft for vedlikehold og bygging av samfunnskritisk VA-infrastruktur i vårt innspill til statsbudsjettet 2023.
Norsk Vann har i rapporten «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040» anslått at for å sikre innbyggerne nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner de neste 20 årene oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner.
Dette er en uoverstigelig oppgave for de fleste kommuner innenfor dagens gebyrfinansiering. Vi anbefaler derfor at Regjeringen, i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, fagetater og relevante fagmiljøer og organisasjoner, herunder KS og Fagforbundet, oppgraderer det faglige grunnlaget for behov, setter mål for tilpasning og lager en finansieringsplan for å sikre at kommuner og fylkeskommuner kan nå disse målene.
Det er verdt det
Uten vann stopper alt. Fagforbundet jobber aktivt for å bedre rekrutteringen til vannbransjen og for at vann skal anerkjennes som en rettighet og ikke en handelsvare.
Kilder: