1. mai 2022 - Gratulerer med dagen

Leder Berit Teviks appell på 1. maifrokost 2022

01.05.2022 av Berit Tevik
Sist oppdatert: 02.05.2022

1.mai 2022

 

Kjære kamerater.

 

Endelig kan vi samles for å markere arbeidernes internasjonale kampdag. Det har vi savnet!

 

Vi har lagt to år bak oss som har tydeliggjort behovet for denne dagen. To år som har vist oss at det fortsatt er mye vi må kjempe for.

 

Og kjempe, det skal vi fortsette med.

 

Under pandemien har vi måttet rope høyt for å synliggjøre hvem som har stått i frontlinja. Vi har fortalt hvilke yrkesgrupper oppvekstsektoren er satt sammen av. Til media, arbeidsgivere, politikere og folket i gata. Den jobben er ikke ferdig, veien er fortsatt lang å gå.

 

For det er dessverre sånn, at mange av våre medlemmer ikke har en lønn å leve av og en jobb å leve med. Deltidsstillinger og lave lønninger er et stort problem også i vår sektor.

 

Vi har medlemmer som har ulovlige kontrakter, som ikke har ordna arbeidsforhold og medlemmer som ikke tør si ifra om urett fordi de er redde for å miste jobben sin. Sånn skal det ikke være i norsk arbeidsliv i 2022.

 

Økte priser på mat og strøm vil for mange av våre medlemmer være en stor byrde. I medlemsundersøkelsen til Fagforbundet som nylig ble gjennomført svarte halvparten av medlemmene at de har måttet legge om ferieplanene sine på grunn av økte priser. 4 av 10 sier de ikke har penger til en uforutsett regning på 5000 kr. 115 000 barn vokser opp i fattigdom i verdens rikeste land. Noen av de er barn som våre medlemmer tar vare på, andre av de kan være barn av våre medlemmer. Lønna i oppvekstsektoren samsvarer ikke med ansvaret vi har.

 

Vi står nå midt oppi hovedoppgjør. Vårens vakreste eventyr som det omtales. Hovedkravet er økt kjøpekraft for alle. Det må vi ha! Vi kan ikke være bekjent med at våre medlemmer står med lua i hånda og ber om småpenger.

 

Vi er klare for å streike, medlemmene er klare for å streike.

 

Pandemien har vist oss hvor viktige vi som tar vare på framtidens Norge er. Lønna må gjenspeile det!

 

1.mai er ikke bare en kampdag her i Norge. Det er en kampdag internasjonalt. Derfor skal vi ikke glemme de som er på flukt fra krig, ondskap og urettferdighet.

 

Europa er inne i en ny epoke med krig nærme våre landegrenser. Vi skal ikke stå stilltiende å se på, men bidra med det vi kan. Vi skal ta imot de som kommer og ønske de velkommen. I nabolag, skoler, barnehager og arbeidslivet.

 

Det er likevel umulig å si noe om solidaritet med flyktninger uten å problematisere forskjellsbehandlingen flyktninger får.

 

Daglig kommer det båter over Middelhavet fulle av mennesker som søker et bedre liv i Europa. En flyktningkrise som har pågått i årevis og som media snur ryggen til. Det fins en liste med nesten 50.000 navn over mennesker som har druknet i Middelhavet de siste årene. Mennesker som jobber med søk og redning antar listen egentlig er ti ganger så stor. Mennesker blir bare registrert som druknet dersom noen har sett dem drukne eller overlevende bekrefter at de var om bord i båten. Dette er også flyktninger. De har like stor verdi som oss.

 

Verden er fylt med konflikter, og det er menneskene det går utover. I Palestina, Etiopia, Afghanistan, Jemen og Myanmar. Dette bare for å nevne noen. Vår solidaritet skal ikke begrenses til de få. Vår solidaritet ser ikke hudfarge.

 

Menneskeverd, likeverd og solidaritet. Dette er grunnleggende verdier for arbeiderbevegelsen. Det må vi alltid ha med oss.

 

Kjære venner! 1. mai er en festdag og en kampdag.

 

Fest fordi vi feirer dem som gikk foran, en arbeiderbevegelse som i mer enn hundre år har kjempet for et samfunn for de mange.

 

Kamp fordi mye gjenstår.

 

Så kamerater, Gratulerer med dagen!

 

Kampen fortsetter.