Revidert statsbudsjett: Tar grep for å sikre økonomisk trygghet

Blant Fagforbundets medlemmer sier seks av ti at de har vært nødt til å endre måten de lever på som følge av prisveksten. – Den viktigste oppgaven regjeringa har er å unngå en overoppheting av norsk økonomi som fører til økte renter og boutgifter for vanlige arbeidsfolk, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord.

12.05.2022 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 12.05.2022

Hun viser til at det er de med lav lønn som må bruke mest av inntekten sin på det mest nødvendige, og det er de som rammes hardest når prisene og renta øker.

Økte priser krever mer av de med minst

Forbundslederen er fornøyd med at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett tar ansvar for at det ikke blir flere renteøkninger enn det som allerede er forespeilet.

– Det har blitt dyrere å leve for oss alle, men dem som rammes hardest er de som allerede har minst. Derfor er det så viktig at regjeringa legger opp til at vi skal inkludere flere i arbeidslivet samtidig som de sikrer en trygg økonomisk styring, sier Nord.

I medlemsundersøkelsen gjennomført av Fagforbundet i april, sa 70 prosent at økte strømpriser har påvirket privatøkonomien deres i «stor» eller «svært stor grad». Enda flere har problemer på grunn av høye bensin-‑ og matvarepriser. 40 prosent av medlemmene våre sier at de ikke har oppsparte midler som de kan bruke hvis det kommer en uforutsett regning på 5000 kroner.

Vil få langtidsledige ut i arbeid

– Det er gledelig at regjeringa øker innsatsen med å få folk ut i arbeid selv om vi har rekordlav arbeidsledighet. Både i privat og offentlig sektor er det et stort behov for kompetente fagfolk og vi må benytte muligheten til å inkludere flere, sier Nord.

Til tross for rekordlav arbeidsledighet er det fortsatt 58 500 langtidsledige. Regjeringa sier de vil prioritere unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder flyktninger fra Ukraina.

Regjeringa foreslår også å avvikle karensperioden i ordningen med arbeidsavklaringspenger som ble innført av den forrige Høyreregjeringa. Dette betyr at personer som ikke er ferdig avklart i NAV, ikke trenger å vente et helt år på å starte et nytt AAP-løp.

Kommunene trenger handlingsrom

I en tid der regjeringa må sørge for at samlet offentlig pengebruk ikke blir for høy, så er Fagforbundet glad for at de skjermer kommunene slik at det fortsatt er handlingsrom til å skape gode tjenester.

– Kommunene og deres ansatte har hatt tøffe tak i flere år som følge av koronapandemien og de vil også nå være i førstelinja i arbeidet med å ta imot og ivareta ukrainske flyktninger. Ansatte ute i tjenestene må gis gode nok forutsetninger til å skape et godt velferdstilbud for oss som har bodd der en stund, og de som vi skal ta imot, sier Nord.  

Kommunene og fylkeskommunene får en real vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 milliarder kroner i 2023.

Videre arbeid

Fagforbundet vil framover jobbe opp mot Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for å sikre flere gjennomslag for saker som medlemmene er opptatt av. Regjeringspartiene er avhengig av støtte fra SV for å få flertall for sitt forslag.

– Vi ser blant annet at SV ønsker seg en tydeligere fordeling i skattepolitikken for å ta ned ulikheten.  Dette er Fagforbundet helt enig med SV i, og vi vil være med i kravet om at de som har mest, må bidra med mer i den tida vi er inne i, avslutter forbundslederen.