Teknogigantenes maktmisbruk uroer oss. Vi inviterer nå til et norsk oppgjør

Dette har ikke skjedd før i Norge. 15. mars møttes 120 personer fra fagforeninger, frivillige foreninger, forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige etater under temaet: «Norsk oppgjør med teknologigantene». Det som samlet oss, er en uro over hvordan teknogigantene raskt endrer vår hverdag – ofte på måter vi ikke ønsker. LO og Fagforbundet var representert.

02.06.2022
Sist oppdatert: 03.06.2022

Roger Heimli, nestleder LO. John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty, Inger Lise Blyverket, direktør Forbrukerrådet og Dag Hareide, prosjektleder. 

Teknologier som kunstig intelligens, smarttelefon, internett, robotikk, utvidet og virtuell virkelighet er gode gaver til menneskeheten – om de brukes rett. Men utviklingen av disse teknologiene domineres nå av noen få teknogigiganter. Aldri før i moderne tid har vi opplevd en så stor og så rask oppsamling av markedsverdi hos noen få selskaper. De fem store, kalt AMAMA (Apple, Meta, Alphabet, Microsoft, Amazon) har monopolmakt eller oligopolmakt innen flere områder i den digitale økonomien.

Vel så viktig er at noen av disse selskapene har skapt en ny type makt gjennom en forretningsmodell som består i å besette folks tid, overvåke oss og selge informasjon om oss til høystbydende. Menneskers tidsbruk er blitt markedet, og informasjon om oss er valutaen. Denne overvåkningsøkonomien dominerer stadig mer av våre hverdagsliv. Teknogigantene har bidratt til oppsiktsvekkende framgang og goder, men deres dominans og forretningsmodell rammer samtidig våre interesser og verdier.  

Det har vært mye kritikk av disse gigantene, men vi ville snakke om løsninger. Etter et privat initiativ dannet Amnesty, Forbrukerrådet og LO en programkomite og inviterte 32 organisasjoner til å legge fram løsninger på 16 områder.  

Vårt verksted viste hvor omfattende denne uroen over teknogigantenes maktmisbruk er i det norske samfunn. Cyberforsvaret ser en trussel mot nasjonal sikkerhet i teknogigantenes intime kunnskap om oss. Redd Barna mener barn invaderes kommersielt i sosiale medier. Musikerorganisasjoner mener digitale plattformer underbetaler for åndsverk og øker forskjellene mellom musikere. Nye måter å organisere virksomheter på, for eksempel gjennom digitale plattformer, kan føre til tap av rettigheter og trygghet for arbeidstakere. Fagbevegelsen er urolig for at den norske arbeidslivsmodellen blir svekket, og at velferdsordninger kan forsvinne. Amnesty ønsker et oppgjør med hatspråk på nett, og Likestillingsombudet er opptatt av hvordan algoritmer fremmer diskriminering. Politihøgskolen er bekymret for at algoritmepakker kan erstatte yrkesetikk og politifolks skjønn og tillit i befolkningen. Tax Justice Network mener det er skandaløst at disse teknogigantene nesten ikke betaler skatt. Naturvernforbundet og Restarters Norway viser hvordan digital sektor nå øker mest i materialbruk med gruvedrift, energibruk og forsøpling. Norsk Journalistlag påpeker at gigantene driver en tilfeldig sensurering av redaktørstyrte medier. Og mange, slik som Datatilsynet, Forbrukerrådet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Teknologirådet vil begrense den omfattende overvåkningen som disse selskapene står bak, om det er på nett, når vi handler, beveger oss eller benytter digitale verktøy på skolen eller i jobben.  

Rapporten fra verkstedet er lagt fram. Vi ønsket ikke å lage en samlet uttalelse. Vi har i stedet latt mangfoldet synes i de mange forslagene – som f.eks. et internasjonale initiativ til å forby overvåkningsbasert reklame, flere metoder for å oppnå en rettferdig skattepolitikk, å danne en norsk sky for offentlig informasjon, skape et nasjonalt organ for å utvikle alternativ til at teknogigantene styrer norske skolers læringsteknologi og lagrer data om barna, resirkuleringsøkonomi for digitale produkter,  et lovverk som forhindrer at arbeidstakere kan maskeres som selvstendig næringsdrivende, også for digitale plattformer, en egen såkalt «sandkasse» for å analysere algoritmers tendens til diskriminering i bl.a. politiarbeid – pluss mange flere forslag.

Vi som står bak denne rapporten samlet oss på tvers av politiske og sosiale skillelinjer. Det er en bred folkelige uro og motstand mot teknogigigantenes maktmisbruk, og sterkt ønske om løsninger på det som plager oss. Derfor er det overraskende at dette knapt er et tema blant våre ledende politikere. Hvorfor var det så å si fraværende i fjorårets valgkamp? Kan det være politikeres redsel for å framstå som negative til teknologi? Eller er det avmakten over ikke helt å henge med i den teknologiske utviklingen? Det siste er fullt forståelig. Politikere er vel der som folk flest. Men nettopp derfor må vi arbeide mer med dette, og begynne å fremme forslag til løsninger.

Vi inviterer nå til et norsk oppgjør. Vi vet vi må arbeide internasjonalt. De sterkeste motmaktene mot teknogigantene finnes i EU og USA. Og det skjer håpefulle gjennombrudd begge steder, særlig i EU. Men vi kan ikke sitte og vente på at EU eller USA skal løse det for oss. Det vil øke avmakten. Vi trenger et norsk oppgjør hvor vi samler fagmiljøer, interesseorganisasjoner og beslutningstakere som er uenig om mangt, men som er enig om å sikre teknologisk framskritt samtidig som vi tar et oppgjør med teknogigantenes maktbruk. 

Nobelprisvinner Maria Ressa sier hennes kamp for ytringsfrihet og demokrati har to motstandere: diktatorer og teknogiganter. Om teknogigantenes rolle sier hun i sitt Nobelforedrag: «En usynlig atombombe eksploderte i vårt informasjonsøkosystem, og verden må gjøre det samme som etter Hiroshima.» Det er mange i verden som ønsker et oppgjør med teknogigantene. I Norge har nå en rekke aktører levert sine forslag til hva vi må gjøre.