Karianne Sten Solheim

Tillitsvalgtkarrieren skjøt fart: Hun sto knapt på valgkomiteens liste, men hjelpepleieren fra Hadeland ble allikevel valgt inn i det sentrale styret i Yrkesseksjon helse og sosial.

15.06.2022 av Jan Tore Skjelbek
Sist oppdatert: 16.06.2022

Året var 2009, og det var Karianne Sten Solheims første landskonferanse. Hun var nestleder i yrkesseksjonen i Oppland, og hadde forberedt seg på å stå litt på sidelinja og se at den ene etter den andre bli valgt inn i nytt styre. Men denne landskonferansen ble ikke som andre landskonferanser. Både hovedkandidat og vara som valgkomiteen hadde foreslått ble kastet – og den litt ukjente hadelendingen ble foreslått.

- Jeg fikk en forespørsel i lunsjen om jeg kunne tenke meg å gå inn i det sentrale styret. Det var overraskende, siden jeg lå langt nede på vararekka som valgkomiteen hadde satt opp, trolig helt nede som femte vara, forteller Solheim.

Etter et øyeblikk av ubesluttsomhet slo hun over i en veloverveid Pippi-strategi.

- Å nei, tenkte jeg først, men så kom det flere og flere for å overtale meg. Jeg forsto etter hvert at jeg hadde bred støtte, og jeg takket ja. Det var jo et oppdrag jeg aldri hadde gjort før, så det kan jeg sikkert klare, filosoferer hun.

Opp- og nedturer som topptillitsvalgt

Hun slår fast at vervet ga henne en unik mulighet til å utvikle seg og påvirke politiske beslutninger.

- Jeg setter spesielt pris på at vi i Fagforbundet diskuterer grundig sakene som vi er opptatt av, og at vi har rom for uenighet. Det mener jeg yrkesseksjonsstyret har vært veldig gode på. Jeg har lært mye, fått gjennomslag for flere saker, og måttet gi meg mange ganger, mimrer hun.

Og flere kamper ser ikke ut til å gå over, som kampen for synliggjøring av de litt mindre yrkesgruppene i helse- og sosialsektoren. Hun har for eksempel brukt mye av sin taletid på å framsnakke aktivitøren, selv om hun innser at yrkesgruppa enn så lenge ikke blir brukt i så stor grad som den burde.

Baner vei for Y-veien

Solheim fikk sitt første tillitsverv da hun gikk som lærling som omsorgsarbeider, og i dag er hun nestleder i Fagforbundet Innlandet. Vervet krever at hun stadig vekk fronter innlendingenes politiske saker.

Nylig fikk hun føle på presset fra LO-kongressen da hun på vegne av mange Fagforbundet-medlemmer foreslo å pensjonere begrepet personer med «høyere utdanning» og erstatte det med personer med «høyskole- og universitetsutdanning». Kongressen stemte nei til forslaget, men samtidig gleder hun seg over at forbundet innkasserte en annen seier.

- Vi fikk gjennomslag for Y-veien. Nå blir det enklere for de som har fagbrev å ta høyskole- og universitetsutdannelse. Det gjør for eksempel veien kortere for en helsefagarbeider som vil bli sykepleier, slår hun fast.