Medleverforskriften må fjernes

De jobber mye mer og tjener mindre. Ansatte i privat barnevern og psykisk helse har 60-120 000 kroner mindre i årslønn enn offentlig ansatte. Samtidig jobber de opptil 34 døgn mer. Medleverforskriften må fjernes, mener tillitsvalgte i Fagforbundet.

16.06.2022 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 23.06.2022

Medleverforskriften ble vedtatt i 2005 som en midlertidig forskrift. Det ble gjort fordi arbeidsmiljøloven var under revidering. Fagforbundet forventet at forskriften skulle fjernes etter revideringen av arbeidsmiljøloven.

– Fagforbundet må få politikerne til å evaluere ordninga slik at det blir klare retningslinjer i medleverforskriften. Alternativt, eller i tillegg, at vi får medleverordninga inn i tariffavtalene. NHO ønsker ikke det, men da har vi i det minste mulighet til å forhandle om betingelsene, sier Trond Mellemstrand, hovedtillitsvalgt i Humana Care Ung AS.

Feil retning

– Utviklinga av denne forskriften som i første omgang ble gjort midlertidig, har gått i feil retning av det Fagforbundet hadde ønska. Vi har ment at arbeidsmiljølovens § 10-12(4) har vært en god måte og behandle arbeidsplasser som har behov for arbeidstidsordninger som faller utenfor arbeidsmiljølovens generelle bestemmelser om arbeidstid, sier Anne Gren Nilsen i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Tidligere i år gikk Fagforbundet til sak mot NHO og tre institusjoner, Human Care ung AS, Human Care bo AS og Olivia Solhaugen AS. Ansatte på disse institusjonene har en arbeidstid gjennomsnittsberegnet til 57 timer i uka. Selv om Fagforbundet tapte deler av saken, bledet tydelig at for å kunne gå turnus bygd på medleverforskriften, skal det ligge en særavtale i bunn.

– Folk blir utålmodige. Arbeidsrettssaken i februar ble framstilt som en stor seier for arbeidsgiversida siden de slapp å etterbetale. Men vi mener at arbeidsrettdommen belyste en rekke ting, blant annet at for å kunne jobbe etter medleverforskriften så forutsettes det at man har en utfyllende særavtale. Da er spørsmålet: Hva er utfyllende når du jobber 22 timer mer i gjennomsnitt per uke enn det som er definert i tariffavtalen, spør Mellemstrand.

Presses til å underskrive

Karina Andersen har jobbet ved Ecura Bo og habilitering, tidligere Mjøsen Bo og habilitering, i ti år og er tillitsvalgt. Rett etter at Ecura kjøpte opp Mjøsen for tre år siden kom ledelsen en fredag ettermiddag med kontrakter de ville de ansatte skulle skrive under på.

– De ville at vi skulle signere på at vi var villige til å jobbe opptil 60 timer. De fleste signerte, men et tyvetalls ansatte valgte å ikke signere og fortsatte å gå i 48 timers turnus mens de andre medlevere går 56 timers turnus, forteller Andersen.

Hun mener at det største problemet er at medleverforskriften ikke er evaluert, og at den har vært midlertidig siden 2005.

– Den gangen var det veldig få som jobba på denne måten, men etter at regjeringa åpnet for at den skulle gjelde også for psykisk utviklingshemmede og barnevern har de private firmaene poppa opp som paddehatter, sier Andersen.

Et av problemene at markedet har tilpassa seg til 60 timer.

– Når de private arbeidsgiverne sier at de ikke vinner anbud hvis de ikke har 60 timer så har de helt rett. Selv arbeidsgivere som ønsker 48 timer blir pressa til 60. Da må det en politisk evaluering og bestemmelse til for å hindre at det kan skje. Når kulturen i markedet utvikler seg sånn er det de ansatte det går utover, sier Andersen.

Tjener på slingringsmonn

Et annet problem er at det står at man kan signere frivillig.

– Men det er ikke et frivillig begrep i juridisk forstand. Frivilligheten er ikke reell. Når nyansatte for eksempel blir bedt om å skrive under aner de ikke hva de signerer på, de bare gjøre det. De vet ikke at det finnes et alternativ, at loven egentlig sier at vi skal jobbe 48 timer. I tillegg blir folk pressa. Enten til å bytte bolig, eller til å gå over til ordinær turnus eller jobbe 32 timer mer i måneden for den samme lønna. Det er dette slingringsmonnet de private tjener penger på. Og jeg sier ikke at de ikke skal tjene penger, men vi må ha samme betingelser, uansett i hvilket privat selskap du jobber, mener Andersen.

Mangler 20 000 vernepleiere

De tillitsvalgte ønsker seg en felles platt­form for hva folk skal få betalt i tillegg på natt, for helligdag og overtid.

Alle disse tingene må reguleres i en felles plattform, en revidert medleverordning. I dag sier den ingenting om betaling. Vi har årslønn, og det er derfor de kan gjøre det på den måten. Enten vi jobber 35 timer eller 60 timer er årslønna den samme. Der ligger problemet, og det er et problem både for arbeidsgiverne og for de ansatte, mener Andersen.

I dag mangler det 20 000 vernepleiere i Norge, og det har det gjort de siste ti åra.

– Folk ønsker å bli vernepleiere, men det finnes ikke studieplasser. Man må ha over fem i snitt for å komme inn på vernepleien. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt. Det er et veldig pressa marked for de aller mest sårbare menneskene i samfunnet, avslutter Karina Andersen.

Dette er medleverturnus:

• Medleverforskriften gjør at virksomheter som driver omsorgstilbud for personer med rus- eller atferdsproblemer, barn plassert i barnevernsinstitusjoner, personer med utviklingshemming, enslige mindreårige flyktninger og som bosettes i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere, ikke trenger å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
• Dersom de ansatte gir samtykke til det, kan de jobbe inntil 60 timer i uka i snitt.
• Den vanligste medleverturnusen i kommersielle virksomheter er 3/7-4/7.
• I stat og kommune, der langturnus forhandles med fagforbundene, er den vanligste langturnusordningen 2/7-2/7-3/7. (Kilde: Fagbladet)