Presentasjon av medlem Anne Marie Utsi
I dag møter vi Anne Marie Utsi som sammen med sin søster har startet Likepersongruppe for pårørende til personer med demens, og som har samisk som morsmål.
29.06.2022
av
Kari Sagen Larsen
Sist oppdatert: 29.06.2022
I dag møter vi Anne Marie Utsi som, sammen med sin søster, har startet en teams-gruppe for pårørende til personer med demens med samisk som morsmål. Dette er et landsdekkende tilbud for nordsamisktalende pårørende til demensrammede mennesker. De ble forespurt om å arrangere dette i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen da de er medlemmer i de lokale Demensforeningene.
Anne Marie er utdannet helsefagarbeider med tilleggsutdanning innenfor alderspsykiatri og demens. Hun jobber i dag på Bo- og omsorgssentret i Vadsø, men kommer opprinnelig fra Karasjok og er oppvokst med foreldre som var reindriftssamer. Anne Marie og familien har selv opplevd å være pårørende til et familiemedlem med demens som hadde samisk som morsmål. De så derfor behovet for å snakke med andre pårørende i samme situasjon, om erfaringene de hadde.
Sammen med sin søster, som for øvrig er sykepleier, deltok Anne Marie på et Likeperson-kurs i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Likeperson er en som har opplevd å være, og har erfaring som pårørende og som har fått opplæring i å være likeperson. Nasjonalforsamlingen gir opplæring i hva det vil si å være likeperson. Likepersoner kan komme andre pårørende til nytte. De kan snakke om opplevelser i hverdagen med andre som kjenner den samiske kulturen.
Fordi man så et stort behov for å lage en møteplass for pårørende til personer med demens med samisk som morsmål ble det i april/mai startet et prøveprosjekt som foregår over videosamtaletjenesten teams. Prosjektet drives på frivillig basis og uten økonomisk støtte. De har til nå hatt to møter, og det planlegges flere etter sommeren. De har gitt ut informasjon til pårørende de allerede kjenner, og fra en start på to deltakere har det nå blitt flere som har meldt seg på etter hvert som prosjektet ble kjent. Språkutfordringene i helsevesenet er store; få leger og helsepersonell snakker samisk og tolketjenester kan være vanskelig å skaffe. Det at alle deltakerne i prosjektet kjenner den samiske kulturen gjør det enklere å ta opp temaer de pårørende trenger å snakke om.
Hvert møte startet med at deltakerne blir informert om at det som tas opp i disse samtalene er taushetsbelagt. I den samiske kulturen snakker man helst ikke om sykdom, dette gjelder spesielt i den eldre generasjon. Taushetsløftet og muligheten for å være anonym skaper et trygt rom for pårørende hvor de kan ta opp utfordringene som følger med sykdommen.
Innenfor helsevesenet opplever de pårørende at det er vanskelig å snakke med leger og annet helsepersonell som ikke er samiske. Tester som brukes for å diagnostisere demens er ikke på samisk eller tilrettelagt den samiske kulturen. Anne Marie forteller at flere i den generasjonen i samiske miljøer har ingen eller lite skolegang, og noen har vært reindriftssamer som har reist med flokken. Standardiserte tester med lese, skrive- og regneoppgaver blir vanskelig å løse