Renholderundersøkelsen: Hvordan står det til med renholderne våre?
I vår gjennomførte Fagforbundet, i samarbeid Norsk arbeidsmandsforbund (NAF) og Norsk tjenestemannslag (NTL), en renholderundersøkelse. Den gir innblikk i renholdernes arbeidshverdag og vilkår, yrkesstolthet og erfaringer under pandemien.
29.06.2022
av
Yrkesseksjon samferdsel og teknisk
Sist oppdatert: 18.08.2022
Yrkesstoltheten er høy blant renholderne
3 av 4 er stolt av å jobbe som renholder og 4 av 5 opplever jobben som meningsfull. Likevel ville kun 1 av 4 anbefalt yrke sitt til andre, for eksempel sine barn. Flere kommentarer i fritekstfeltet i undersøkelsen tyder på at dette handler om at lønna i yrket er for lav. Dette er ikke et generaliserbart resultat i motsetning til svarene på spørsmålene i undersøkelsen, så her kan vi ikke si noe sikkert. Men erfaringsmessig er det trolig en sammenheng her.
6 av 10 jobber på en arbeidsplass der man snakker sammen på tvers av yrker. 67 prosent i Fagforbundet og 52 prosent i NAF. Forskjellen på offentlig og privat sektor her er noe man kunne forvente ut fra at renholdere i privat sektor ofte ikke er ansatt på stedet der de rengjør.
Høy alder – særlig i offentlig sektor
Totalt er litt over en tredel av renholderne i Fagforbundet og NAF mellom 50 og 59 år, mens 65 prosent av renholderne er mellom 40 og 59. Knappe tre prosent er i tjueåra, mens en av fem er i trettiåra.
Alderen er høyest i det offentlige. Blant NAFs medlemmer er det større andel yngre. Fagforbundet alene har 38 prosent renholdere i femtiåra, mens tilsvarende for NAF er 25 prosent.
Dette indikerer at det er lettere å stå lenge i jobben som renholder i offentlig sektor enn i det private. Men samtidig viser det utfordringer i framtida – for hva skjer egentlig når de mange eldre renholderne går av med pensjon? Her ligger det helt klart en utfordring knyttet til rekruttering – skal en god renholdstjeneste opprettholdes i kommune-Norge, må yngre krefter inn i yrket.
Kompetansen høyest i det offentlige
Fagforbundets medlemmer har oftere fagbrev eller fagbrev og relevant videreutdanning – dette gjelder 43 prosent av våre medlemmer mot 21 prosent i NAF.
Det kan ha sammenheng med at Fagforbundets renholdere, der nær alle arbeider i offentlig sektor (kun fire prosent i privat – tall fra medlemsregisteret og ikke denne undersøkelsen), i snitt er eldre enn NAFs. De har også jobbet lengre innenfor renhold enn NAFs renholdere. Ikke minst peker tallene på at forholdene ligger bedre til rette for kompetanseutvikling i det offentlige – noe som vi i Fagforbundet ofte peker på som en av de store fordelene med å ha renhold i egen regi.
Mange jobber deltid
Totalt jobber 6 av 10 av renholderne i undersøkelsen heltid. Det er noe mer heltid blant Fagforbundets medlemmer enn hos NAF – 62 prosent mot 56 prosent.
10 prosent av Fagforbundets medlemmer har 50 prosent stilling eller mindre – samme tall gjelder hos NAF.
16 prosent i undersøkelsen svarer at de har flere arbeidsgivere. I Fagforbundet gjelder dette 14 prosent, mens det gjelder 22 prosent i NAF. Dette er ikke overraskende når man sammenligner med deltidsandelen.
Vi ser her at det er en jobb å gjøre i både offentlig og privat sektor for å oppnå mest mulig heltid. Vi vet fra Deltidsrapporten 2021 at renholdere er blant yrkesgruppene i Fagforbundet med mest deltid. Nær halvparten av renholderne som jobber deltid svarer der at de ønsker å øke sin deltidsstilling om mulig, eller at de ønsker å øke fra deltid til en 100 prosent stilling om mulig. At rundt halvparten ikke ønsker dette, kan ha sammenheng med at renhold er et fysisk veldig krevende yrke. I tillegg er renhold et typisk kvinnedominert yrke. Fra Fagforbundets medlemsregister vet vi at 88 prosent av våre renholdere er kvinner. Heltidskulturen står generelt svakere her enn i tradisjonelt mannsdominerte yrker. Det påvirker mulighetene for heltid, men kan også påvirke renholdernes preferanser for heltid/deltid.
Utdanning lønner seg
Det er høyest heltidsandel blant de med fagbrev og relevant videreutdanning, etterfulgt av de som har fagbrev. Der 73 prosent av de som har fagbrev jobber heltid, er tallet for de med videregående skole (12-13 års skolegang) 55 prosent. Økt formell kompetanse styrker altså sjansen for heltid. Dessuten ligger også renholdere med fagbrev marginalt over andre når det gjelder å føle at jobben er meningsfull.
Ikke overraskende blir det også mer heltid, jo lengre man har jobbet som renholder.
Store forskjeller innen garderobefasiliteter og arbeidstøy
Tilgangen til garderobe er best i offentlig sektor og aller best i helsesektoren:
Om lag 6 av 10 renholdere har tilgang til garderobe med dusjmuligheter på arbeidsplassen. 72 prosent har tilgang til garderobe med eller uten dusj.
Over dobbelt så mange renholdere hos NAF som hos Fagforbundet melder at de ikke har tilgang til garderobe i det hele tatt – 41 prosent mot 18 prosent.
Tilgangen på garderobe er betydelig bedre blant de som arbeider på sykehjem/institusjon eller sykehus kontra andre arbeidssteder: 87 prosent har tilgang til garderobe med dusj i førstnevnte, 56 prosent i sistnevnte. Tallene er 95 prosent mot 70 prosent dersom man regner alle som har tilgang til garderobe med eller uten dusj.
Tilgangen på arbeidstøy er mye bedre i helsesektoren enn på andre arbeidsplasser:
Tilgangen på arbeidstøy er omtrent lik i offentlig og privat sektor (Fagforbundet VS. NAF). For å ta ytterpunktene: 43 prosent oppgir at de får arbeidstøy utdelt og har tilgang til flere skift per dag, 6 prosent oppgir at de verken har tilgang på arbeidstøy eller får klesgodtgjørelse.
Det er stor forskjell på sykehjem/institusjon eller sykehus kontra andre arbeidssteder. 81 prosent i førstnevnte kategori oppgir at de får arbeidstøy utdelt og har tilgang til flere skift per dag, mot 37 prosent i sistnevnte kategori.
Mange må vaske arbeidstøyet hjemme:
63 prosent må ta med arbeidstøyet hjem for vask. Tallet for Fagforbundets medlemmer er 53 prosent, tallet for NAF-medlemmer er 86 prosent. Dette er problematisk på grunn av økt fare for spredning av smitte og bakterier.
Her er det igjen betydelig forskjell på sykehjem/institusjon eller sykehus kontra andre arbeidssteder: 86 prosent i førstnevnte kategori oppgir at «arbeidstøyet vaskes i regi av arbeidsgiver, rent tøy ligger klart i garderobe», mot bare 14 prosent i sistnevnte kategori.
Halvparten av renholderne oppgir å ikke ha sikkerhetsdatablad lett tilgjengelig
Om lag halvparten av renholderne svarer «Nei» eller «Vet ikke» på om de har lett tilgjengelige sikkerhetsdatablad for alle rengjøringsartiklene de bruker på sin arbeidsplass. Her er det ikke et tydelig skille mellom offentlig og privat sektor.
Et sikkerhetsdatablad inneholder viktig informasjon om håndtering, lagring og HMS ved bruk av de ulike rengjøringsartiklene. Om man ikke har dette tilgjengelig, og man ikke har gode rutiner for opplæring i bruk, kan det oppstå uheldige eller potensielt skadelige situasjoner. Arbeidsgiver er ansvarlig for at det finnes nødvendig og tilfredsstillende dokumentasjon om kjemikaliene i virksomheten, og skal dessuten sørge for at alle arbeidstakere vet hvordan de får tilgang til stoffkartoteket (samling av sikkerhetsdatablad) – og hvordan de skal bruke det. Arbeidstaker på sin side plikter å gjøre seg kjent med kartoteket og følge gitte rutiner.
Halvparten bruker NS-INSTA 800
Omtrent halvparten av alle renholderne i undersøkelsen oppgir at de bruker NS-INSTA 800 på sin arbeidsplass. Her er tallene omtrent like mellom offentlig og privat sektor. Innad i Fagforbundet er det riktignok store forskjeller på svarene i de ulike forbundsregionene:
Under pandemien: fornøyd med opplæring og utstyr, jobben mer krevende
Gjennom pandemien har renholderne generelt vært fornøyd med opplæringen (6 av 10), tilgangen på utstyr (8 av 10) og samarbeidet med andre yrkesgrupper om smitterenhold (6 av 10). Samtidig opplevde de jobben som mer krevende (9 av 10), og noen oppgir å ha jobbet overtid uten overtidsbetalt eller opptjening av avspasering. 18 prosent ble eller blir pålagt å jobbe overtid, av disse oppgir 19 prosent å ha fått verken overtidsbetaling eller avspasering.
2 av 3 har følt seg trygg på jobb gjennom pandemien. Halvparten har vært redde for å bli smittet på jobb og 6 av 10 har vært redd for å smitte andre. Samtidig føler 6 av 10 seg godt ivaretatt av arbeidsgiver gjennom pandemien.
Etter pandemien: økte krav og økt status
Etter pandemien er det tydelig at krav til frekvens og kvalitet på renholdet oppleves som høyere enn før (2 av 3). En positiv effekt er at en stor andel opplever at renholdernes status nå er høyere, både i samfunnet (5 av 10) og på egen arbeidsplass (4 av 10), enn før pandemien. 1 av 10 fikk høyere stillingsprosent under pandemien og har den fortsatt. Nesten halvparten kjenner en større yrkesstolthet nå enn før pandemien. 4 av 10 er enig i at «Andre yrkesgrupper, på jobben, er mer opptatt av oss renholderne og kunnskapen vår nå, enn før pandemien».
Om undersøkelsen
Utvalget er jevnt over er representativt når det gjelder medlemmene i NAF og Fagforbundet som er registrert som renholdere og med e-post. For medlemmene i NTL kan vi ikke si noe konkret om representativiteten, da disse mangler bakgrunnsvariabler.
Undersøkelsen er gjennomført av Fagforbundets analyseenhet ved Nora C. Warholm Essahli og Thomas Tallaksen. Sluttrapporten ble utgitt i juni 2022 av Fagforbundet i samarbeid med NAF og NTL.