Ønsker mer politikk og arbeidersanger

Fagforbundet Oslo har et aktivt pensjonistutvalg som arrangerer treff og temakvelder for medlemmene.

28.09.2022 av Martin Halsos
Sist oppdatert: 28.09.2022

Åse Bergheim er pensjonistmedlem og tidligere barnepleier i Oslo kommune. I forbindelse med en temakveld i Apotekergata 8, har vi stilt noen spørsmål om hvordan det er å være pensjonist i Fagforbundet.

- Jeg kommer fra en typisk arbeiderfamilie. Faren min jobba som anleggsgartner i Park og Idrett i Oslo kommune, og mora mi gikk med aviser i mange år og jobba i butikk, kantine og som hjemmehjelp. Mine foreldre var aldri tillitsvalgte, men jeg lærte tidlig viktigheten av å være organisert. Jeg husker at jeg mange ganger sto på Youngstorget 1.mai og hørte på taler sammen med faren min.

- Jeg begynte som barnepleier i Oslo kommune i 1971. I 1980 ble jeg valgt som plasstillitsvagt i det som het Barnehagepersonalets fagforening, Norsk Kommuneforbund (NKF). Etter bydelsreformen i 1988 ble det bydelsforeninger. Jeg fikk ulike tillitsverv i Bøler personalforening og senere Fagforbundet Østensjø etter  bydelsreformen som kom i 2004. Jeg hadde tillitsverv fram til 2010. Da jeg gikk tilbake til stillingen min i barnehagen, etter mange år som frikjøpt tillitsvalgt. Jeg ble pensjonert i 2015.  De siste 5 - 6 årene jobbet jeg igjen i barnehagen. Det kan være strevsomt å jobbe i barnehage, men det er givende. I dag er flere av oss som jobba der gode venner, og vi møtes som pensjonister.

- Jeg trives godt som pensjonist. Jeg har hatt verv som pensjonisttillitsvalgt både i pensjonistutvalget Fagforbundet Oslo og i Fagforbundet Barn og Oppvekst, men jeg er nå et vanlig medlem.

- Jeg synes Fagforbundet Oslo er flinke til å ha møter som har med fagbevegelsen og historikk å gjøre. I dag fikk jeg høre historien til en tidligere tillitsvalgt i Fagforbundet Teater og Scene. Han hadde jobba i 38 år på Oslo Nye teater. Det var interessant å høre om arbeidsoppgavene og alt det tekniske bak scenen. Interessant å høre om fagforeninga som ble danna i 1929 og hva medlemmene hadde kjempa seg fram til siden.

- Pensjonistutvalget i Barn og Oppvekst, som er min fagforening, er flinke til å engasjere interessante forelesere samt å arrangere fine turer. Vi har møter med mye historikk og andre temaer som betyr mye for et mangeårig fagforeningsmedlem. Vi har også møter med underholdning, ofte med innhold fra arbeiderbevegelsen.  På det siste medlemsmøtet fortalte forfatter Lill Fanny Sæter fra sin bok «Hvordan min mor overlevde holocaust».

- Hvis jeg må nevne noe så synes jeg at det bør synges flere arbeidersanger på samlingene. Eller så savner jeg litt mer fagligpolitisk i samtaler og diskusjoner. Det er ikke nok å mimre.