Ønsker å bruke hele helsefagutdannelsen

Leyner Rodriguez er helsefagarbeider og vikar. Han får ikke utviklet seg tilfredsstillende og ønsker å kunne bruke hele utdannelsen.

06.10.2022 av Martin Halsos
Sist oppdatert: 20.01.2023

Intervjuet ble gjort mens Leyner Rodriguez  var ringevikar. I dag har han et ett års vikariat på Radiumhospitalet.

Brenner for yrket

- Jeg er autorisert helsefagarbeider og brenner for yrket som jeg mener har sin naturlige plass på landets sykehus. Jeg utdannet meg i voksen alder. Den gang kunne jeg velge mellom helsefagarbeider og sykepleierutdannelse. Jeg valgte helsefagarbeider, fordi jeg ikke hadde råd eller tid til å ta en lang utdannelse.

Uforutsigbart arbeidsliv

- Jeg jobber som ringevikar ved Oslo universitetssykehus (OUS). Jeg jobber ikke på et fast sted, men kan bli tilkalt til flere avdelinger på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus. Jeg har en tilknytningsavtale med Personalformidling ved OUS. Den varer to år av gangen og kan fornyes hvert andre år, men OUS kan si meg opp når som helst. Det finnes ingen oppsigelsestid. Jeg har ingen fast kontakt ved OUS. Den eneste fysiske kontakten jeg har hatt med arbeidsgiver var jobbintervjuet for snart tre år siden. Jeg har aldri møtt lederen min. Personalformidling kontakter meg via SMS når de trenger å dekke vakter.

-  Stort sett har jeg arbeid å gå til, men det er et uforutsigbart arbeidsliv. Du aner ikke hvor du skal jobbe neste uke. Er du heldig får du kanskje vite hvor du skal være to, tre uker på forhånd. For noen er det greit å jobbe slik. Men det er min erfaring at de fleste kollegene vil ha en fast og hel stilling.

Mest brukt som assistent

- Jeg har en følelse av at som ringevikarer blir vi helsefagarbeidere mest brukt som assistenter. Vi får ikke brukt kompetansen vår. Når du stadig kommer til en ny avdeling, kjenner ikke folk deg og hva du er god for. Du får være med på vask, stell, matservering og utføre rutinemålinger som blodtrykk og feber. Skal du gjøre noe mer, må du følges opp av en sykepleier. Det er lite rom for å jobbe selvstendig. Vi blir ofte nektet arbeid eller opplæring i prosedyrer som vi er autorisert til å utføre, men som avdelingen mener er sykepleieroppgaver. Det fører til at du ikke får utviklet deg tilfredsstillende som helsefagarbeider.

Savner ansvar

- Mange sykepleierstudenter brukes for å dekke helsefagarbeiderstillinger. Jeg tror det er en av årsakene til at det er vanskelig å få fast stilling eller vikariater. Det virker som helsefagutdannelsen er lite verdt når en sykepleierstudent etter to års utdannelse får lov til å jobbe som helsefagarbeider. Jeg spør meg om lovligheten, siden helsefagarbeider er en beskyttet tittel. Jeg synes ikke det er riktig.

- Jeg har tatt kontakt med Fagforbundet for å utrykke min frustrasjon. Men jeg føler at ting går veldig sakte når det gjelder å forbedre helsefagarbeidernes situasjon. De fleste helsefagarbeiderne som jeg møter på sykehusene, savner å ha mer ansvar. De ønsker å ta på seg oppgaver som vi er autorisert til og som i dag regnes som sykepleieroppgaver
- For en stund siden pleide jeg en pasient, som var noe og seksti år. Jeg presenterte meg og sa at jeg er helsefagarbeider. Ha smilte til meg og sa at det var han også fordi han var lege. Jeg skulle ønske vi fikk samme anerkjennelse fra sykepleierne. De må høre på oss for begge yrker trengs. Og sykepleiere og helsefagarbeidere trenger hverandre.

Ser frem til fast ansettelse

- Fra første oktober har jeg fått et ett års vikariat på Radiumhospitalet. Jeg ser frem til å ha en heltidsstilling på en fast adresse.