Etter Personvernkommisjonens syn er det på høy tid at diskusjoner rundt personvern løftes ut fra ekspertsirklene og gjøres til et relevant og viktig spørsmål i samfunnsdebatten og på Stortinget. For at dette skal kunne skje, må personvernet anerkjennes som en grunnleggende menneskerettighet med selvstendig egenverdi.
Yrkesseksjonen og Fagforbundet har i flere år satt personvernet på agendaen. Her er noe av det som skal arbeides med på personvernfeltet framover.
Personvernkommisjonens anbefalinger oppsummert
– Personvernkommisjonen støtter et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom. Norske myndigheter bør arbeide internasjonalt, særlig opp mot EU, for å få gjennomført et forbud.
– Personvernkommisjonen mener det er avgjørende at norske politikere har en grunnleggende teknologiforståelse, men uten at man blir fastlåst i en teknologideterministisk tilnærming, der grunnleggende prinsipper og rettigheter må vike i teknologiens tjeneste.
– Personvernkommisjonen mener det bør være et grunnleggende samfunnsprinsipp at innføringen av inngripende teknologi ikke gjøres uten å ha kartlagt hvilke problemer man faktisk ønsker å løse, og at det gjøres grundige vurderinger av om det finnes mindre inngripende veier til målet.
– Personvernkommisjonen mener innføring og bruk av ny teknologi i samfunnet som kan medføre betydelige personvernkonsekvenser må være gjenstand for offentlig debatt. Det gjelder særlig hvis myndighetene ønsker å ta i bruk potensielt inngripende teknologi.
– Personvernkommisjonen mener at før teknologi med særlig høy risiko for personvernet vurderes innført, som for eksempel biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom, bør føre-var-prinsippet komme til anvendelse.
Videre er det en del fokus i rapporten på skolevesenet:
Personvernkommisjonen mener det må etableres en helhetlig og offensiv statlig personvern politikk i skole- og barnehagesektoren. Kommisjonen mener at den nasjonale personvern-politikken for barnehage og skole må:
- sette kommuner, skoler og barnehager i stand til å bruke digitale tjenester og læringsverktøy på en måte som ivaretar barns og unges personvern.
- sørge for at både barns rett til utdanning og rett til vern av personopplysninger ivaretas, samtidig som kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen og barnehagen bevares.
- stille tydelige krav til kvaliteten på de digitale tjenestene også hva angår personvern.
- inneholde og konkretisere krav til at leverandører av tjenester til skole- og barnehagesektoren ikke kan benytte forretnings[1]modeller som profitterer kommersielt på barn personopplysninger. I praksis betyr dette at det ikke er akseptabelt å benytte leverandører som forbeholder seg retten til å bruke barn og unges data til kommersielle formål, spesielt markedsføringsaktiviteter.
- fange opp tiltak som kommer frem i arbeidet til Ekspertutvalget som er nedsatt for å se på personvernutfordringer knyttet til bruk av læringsanalyse.