Slik skal ditt personvern bedres
Personvernkommisjonen hadde i oppgave å kartlegge situasjonen for personvern i Norge, og trekke frem de viktigste utfordringene og utviklingstrekkene. Utredningen ble lagt frem som en NOU 26. september 2022. De har lagt fram en rekke innsatsormråder som skal bedre din personvernhverdag.
27.10.2022
Sist oppdatert: 27.10.2022
Etter Personvernkommisjonens syn er det på høy tid at diskusjoner rundt personvern løftes ut fra ekspertsirklene og gjøres til et relevant og viktig spørsmål i samfunnsdebatten og på Stortinget. For at dette skal kunne skje, må personvernet anerkjennes som en grunnleggende menneskerettighet med selvstendig egenverdi.
Yrkesseksjonen og Fagforbundet har i flere år satt personvernet på agendaen. Her er noe av det som skal arbeides med på personvernfeltet framover.
Personvernkommisjonens anbefalinger oppsummert
– Personvernkommisjonen støtter et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom. Norske myndigheter bør arbeide internasjonalt, særlig opp mot EU, for å få gjennomført et forbud.
– Personvernkommisjonen mener det er avgjørende at norske politikere har en grunnleggende teknologiforståelse, men uten at man blir fastlåst i en teknologideterministisk tilnærming, der grunnleggende prinsipper og rettigheter må vike i teknologiens tjeneste.
– Personvernkommisjonen mener det bør være et grunnleggende samfunnsprinsipp at innføringen av inngripende teknologi ikke gjøres uten å ha kartlagt hvilke problemer man faktisk ønsker å løse, og at det gjøres grundige vurderinger av om det finnes mindre inngripende veier til målet.
– Personvernkommisjonen mener innføring og bruk av ny teknologi i samfunnet som kan medføre betydelige personvernkonsekvenser må være gjenstand for offentlig debatt. Det gjelder særlig hvis myndighetene ønsker å ta i bruk potensielt inngripende teknologi.
– Personvernkommisjonen mener at før teknologi med særlig høy risiko for personvernet vurderes innført, som for eksempel biometrisk fjernidentifikasjon i offentlige rom, bør føre-var-prinsippet komme til anvendelse.
Videre er det en del fokus i rapporten på skolevesenet:
Personvernkommisjonen mener det må etableres en helhetlig og offensiv statlig personvern politikk i skole- og barnehagesektoren. Kommisjonen mener at den nasjonale personvern-politikken for barnehage og skole må:
- sette kommuner, skoler og barnehager i stand til å bruke digitale tjenester og læringsverktøy på en måte som ivaretar barns og unges personvern.
- sørge for at både barns rett til utdanning og rett til vern av personopplysninger ivaretas, samtidig som kommunalt selvstyre og metodefrihet i skolen og barnehagen bevares.
- stille tydelige krav til kvaliteten på de digitale tjenestene også hva angår personvern.
- inneholde og konkretisere krav til at leverandører av tjenester til skole- og barnehagesektoren ikke kan benytte forretnings[1]modeller som profitterer kommersielt på barn personopplysninger. I praksis betyr dette at det ikke er akseptabelt å benytte leverandører som forbeholder seg retten til å bruke barn og unges data til kommersielle formål, spesielt markedsføringsaktiviteter.
- fange opp tiltak som kommer frem i arbeidet til Ekspertutvalget som er nedsatt for å se på personvernutfordringer knyttet til bruk av læringsanalyse.