Flere pensjonsslag på trappene

Etter en langvarig og omfattende streik i private barnehager fikk Fagforbundet endelig gjennomslag for en anstendig pensjon. Men det er flere kamper som skal tas i tida framover for å sikre medlemmene en trygg alderdom.

02.12.2022 av André Haugen
Sist oppdatert: 06.01.2023

2023 er mellomoppgjør. Vanligvis betyr det at man først og fremst skal forhandle om lønn, men denne gangen har LO-leder Peggy Hessen Følsvik åpnet for et unntak. Til Frifagbevegelse sier hun at det i inntektspolitisk utvalg diskuteres å bringe inn AFP i forhandlingene. I tillegg er det flere viktige brikker som kan falle på plass dette året.

Barnehagepensjon

Etter streiken sikra vi god pensjon for de ansatte i PBL-området. Nå skal det gjøres en jobb for at også de som tilhører andre tariffområder i private barnehager får en mest mulig lik ordning. Tidligere i desember fikk vi gjennomslag for dette også i Norlandia-barnehagene, og i skrivende stund pågår forhandlingene i NHO og FUS. Disse blir viktige.

Det handler om at alle medlemmer skal få like god pensjon, og at det skal være mulig å bytte jobb uten at pensjonen blir dårligere. I tillegg ønsker man å unngå å motivere til såkalt tariffhopping, altså at arbeidsgivere bytter arbeidsgiverforening for å få en annen tariffavtale med vilkår som gir lavere kostnader for dem – og dårligere pensjon for medlemmene.

Særaldersgrenser

Ikke alle kan jobbe like lenge. Derfor har vi særaldersgrenser for over 200 000 ­arbeidsfolk med farlige eller krevende yrker, som gjør at de kan pensjonere seg tidligere.

Solberg-regjeringa var ikke villig til å komme arbeidstakerorganisasjonene i møte i forhandlingene om framtidas pensjonsregler for de som har særaldersgrense. I tillegg fjernet de plikten til å fratre ved særaldersgrensa.

Ordninger som sikrer at den livsvarige pensjonen fra 67 år blir på et akseptabelt nivå er fortsatt ikke på plass. Det gir en mulighet for at de med særaldersgrense ender opp med lavere alderspensjon. Nå er forhandlingene gjenopptatt, med mål om å være ferdig innen 1. juli 2023.

Fagforbundet deltar i arbeidet sammen med regjeringa, og vil kjempe for en helhetlig ordning for de som skal ha særaldersgrenser.

Konkurranseutsetting

Flere kommuner har i det siste vurdert konkurranseutsetting av tjenestepensjon. I dag er KLP den største og mest stabile aktøren i dette markedet.

Fagforbundet er opptatt av pensjonsrettigheter for den enkelte. Da er det viktig at ikke sammensettinga av de ansatte bestemmer prisen. En kommune med overvekt av unge menn vil for eksempel innebære lavere kostnader for en pensjonsleverandør enn en kommune med overvekt av eldre kvinner, som lever lengre. Derfor er det fornuftig å dele i et stort og stabilt fellesskap som KLP.

Dessuten er det viktig for Fagforbundet å ha innflytelse over medlemmenes pensjonsordning, og i KLPs styre sitter blant annet Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen. Det gir forbundet og medlemmene en påvirkningskraft som man kan miste fullstendig ved å bruke et annet selskap.

De tillitsvalgte i hver enkelt kommune er helt sentrale i denne pensjonskampen.

AFP i offentlig sektor

Allerede i 2018 ble det avtalt at AFP i ­offentlig sektor skulle legges om etter mønster av AFP i privat sektor. Det innebærer blant annet at offentlig AFP går fra å være en tidligpensjonsordning til å bli et livsvarig påslag.

Nå er regelverket i ferd med å ferdig­stilles, og i november ble forslaget sendt på høring.

Det haster å få på plass reglene, som skal gjelde for dem som er født i 1963 ­eller senere. Allerede i 2025 er dette årskullet ved første pensjonsalder på 62 år.

Fagforbundet jobber for å hindre at man mister retten til AFP ved å gå fra én jobb til en annen, og for eksempel bytter mellom privat og offentlig sektor. Dette elementet blir viktig også i slaget om reformert AFP i privat sektor, enten det blir i årets mellomoppgjør eller i hovedoppgjøret i 2024.