Oljefondet har investert 14 milliarder dollar i selskaper tilknyttet bosettingene

Oljefondet har investert 14 milliarder dollar i selskaper som er tilknyttet aktivitet på okkupert land. Ved å finansiere disse selskapene har Oljefondet koblinger til israelsk okkupasjon, plyndring av naturressurser og tvangsfjerning av palestinske familier.

01.12.2022
Sist oppdatert: 09.12.2022

Oljefondet er på toppen av listen over 725 europeiske finansinstitusjoner som har investeringer i 50 selskaper knyttet til den ulovlige byggingen, opprettholdelsen og utvidelse av israelske bosettinger i Palestina.

Ved å finansiere disse selskapene er Oljefondet koblet til overtakelse av palestinsk land, plyndring av naturressurser og tvangsfjerning av tusenvis av palestinske familier deres hjem.

Det kommer frem i vår rapport Don’t Buy Into Occupation som lanseres denne uken.

Koalisjonen er et samarbeidsprosjekt mellom 24 internasjonale organisasjoner.

Vårt mål er å undersøke og synliggjøre de økonomiske relasjonene mellom finansinstitusjoner og selskaper som er involverte i de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden. 

Rapporten viser at Oljefondet er investert med 14 milliarder i selskaper som er tilknyttet aktivitet på okkupert palestinsk land. I fjor ekskluderte Oljefondet 5 selskaper med aktivitet tilknyttet bosettingene. I år forventer vi mer.  

Israelske bosettinger i Palestina er folkerettsstridige

FN har gjennom flere tiår slått fast at de israelske bosettingene i Palestina er folkerettsstridige.  

I 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 som krevde full stans i utvidelse av bosettingene og oppfordret stater til å differensiere mellom staten Israel og bosettingene. 

FNs menneskerettighetsråd oppfordret i tillegg selskaper til å unngå å bidra til opprettholdelse og utvidelse av bosettingene.  Israel har ikke vist noen vilje til å etterkomme FNs krav.  

De siste årene har Israel hatt en aggressiv opptrapping i beslaglegging av palestinsk land og bygging av israelske bosettinger, og med den nye regjeringen vil det trolig øke ytterligere.

Til tross for den stadige utvidelsen av bosettingene har mer enn 700 europeiske banker, kapitalforvaltere, forsikringsselskaper og pensjonsfond fortsatt å investere i selskaper som har er involvert i  aktiviteter på Vestbredden. Over 115 millioner dollar er investert i slike selskaper.

Utenlandske investeringer støtter opp under Israels brudd på folkeretten

Utenlandske investeringer i selskaper som er koblet til eller har aktiviteter i de folkerettsstridige bosettingene støtter opp under Israels brudd på folkeretten. 

Selskapene spiller en kritisk rolle i etableringen, opprettholdelsen og utvidelsen av ulovlige bosettinger. Aktivitetene til selskapene inkluderer finansiering og bygging av israelske bosettinger, tjenesteyting til bosettingene, riving av palestinske hjem og overvåking av palestinere. 

Israelske bosettinger er ulovlige i henhold til folkeretten, og medfører en lang rekke menneskerettighetsbrudd som går utover den palestinske befolkningen. 

Israelsk militære kaster ut folk av hjemmene sine på natta            

Et eksempel fra rapporten forteller historien til Muhammad, a familiefar fra byen Sebastia nord på Vestbredden. I 2021 bygget Muhammad et hus for sin familie på ti, men fikk en melding fra det israelske militæret om å stoppe byggingen under påskudd av å bygge uten tillatelse. 2. august i år ble Muhammad og hans familie vekket av israelske militære kjøretøy og bulldosere midt på natta. Familien fikk 15 minutter til å samle eiendelene sine og forlate hjemmet sitt. Rundt klokken 05.00 beordret den israelske offiseren sine sjåfører til å rive huset deres.

River tusenvis av hjem og eiendommer            

Siden 2009 har Israel revet 8.665 strukturer, noe som har resultert i fordrivelse av 12.771 palestinere. Israelske myndigheter utfører vanligvis riving av palestinske hjem og eiendommer under påskudd av at de mangler israelsk utstedte tillatelser, som nærmest er umulige å få tak i for palestinerne.  Ifølge den israelske organisasjonen Peace Now ble det mellom 2009 og 2018 innvilget bare to prosent av alle forespørsler fra palestinere om byggetillatelse i område C på Vestbredden – området hvor Israel fortsatt har både sivilt og militært ansvar etter Oslo-avtalen. 

Palestinske hjem som Muhammad sitt blir revet ned med bulldosere fra selskaper som Caterpillar, CNH Industrial, Hyundai Heavy Industries og Volvo. Selskapene sier at de ikke visste at produktene deres skulle brukes til slike utilsiktede formål. Finansinstitusjoner med aksjebeholdninger i selskapene sier på sin side at produktene i utgangspunktet ikke skulle brukes til slike formål - for å forklare manglende vilje til å prøve å øve innflytelse på selskapene.

Å passe på risikoen for menneskerettighetsbrudd er et kontinuerlig ansvar

Som en internasjonal ekspert på næringsliv og menneskerettigheter forklarer i rapporten, bidrar selskaper som leverer slikt utstyr uten tilstrekkelige garantier at det ikke vil bli brukt til å begå menneskerettighetsbrudd til disse bruddene. Dette er også risikoer finansinstitusjoner må søke å identifisere og håndtere. Det faktum at et produkt en kunde leverer har et legitimt bruk, fritar dem ikke fra ansvaret for å sikre at det ikke vil bli avveket fra sitt legitime formål og brukt til å begå menneskerettighetsbrudd i situasjoner der potensialet for dette avviket er høyt. 

Å passe på denne risikoen er et kontinuerlig ansvar. Flere norske fondsforvaltere har aksjebeholdninger i disse selskapene.

En annen gruppe selskaper som er tett knyttet til bosettinger er israelske banker som tilbyr finansiering av byggeprosjekter i bosettinger i de okkuperte områdene. Bankene tilbyr byggherrene lån og finansielle garantier med eierrettighetene som pant. 

Flere norske fondsforvaltere som tidligere har hatt beholdninger i disse bankene har innsett at bankene utgjør en klar kobling til risiko for menneskerettighetsbrudd, og har satt dem på eksklusjonslister eller solgte dem ned.  

Med ett unntak. 

Oljefondet som topper listen av europeiske finansinstitusjoner som har investeringer i selskaper knyttet til ulovlige bosettinger, med USD 13,9 milliarder i beholdninger, har aksjebeholdninger i fem israelske banker som er med på å finansiere byggeprosjekter i bosettinger. I tillegg til at dette står i sterk kontrast til hva andre norske institusjoners har kommet fram til, går dette på tvers av det som Etikkutvalget sa i 2020, nemlig at i svært alvorlige tilfeller bør fondet kunne utelukke banker som tar et aktivt valg om å finansiere et skadelig prosjekt.

Tviholder på selskaper                                                                                         

Oljefondet får positiv omtale i rapporten med flere utelukkelser av selskaper i 2021 som utgjør en uakseptabel risiko for bidrag til systematiske brudd på menneskerettigheter. Fondet har også rettet mer fokus på investeringer i konfliktområder gjennom å revidere forventningsdokumentet sitt på menneskerettigheter, men henger likevel etter flere av sine norske likemenn når det gjelder praksis på okkupert område. Også internasjonalt er det fond som oljefondet kan sammenlignes med som har utelukket selskaper som oljefondet tviholder på.

Finansinstitusjoner har nok tilgjengelig informasjon                        

De negative konsekvensene forårsaket av selskapene som i lang tid har vært involvert i bosettingene har pågått altfor lenge til at finansinstitusjoner kan late som om de er uvitende. Men det kommer også stadig nye selskaper til. IBM er ett av verdens største data- og IT-selskaper. Ifølge den israelske granskningsorganisasjonen Who Profits, har IBM hatt som oppdrag siden 2019 å drive Eitan-registeret til Israels befolknings, immigrasjons- og grensemyndighet. Registeret inneholder data om alle palestinere, og brukes til gjennomføring av diskriminerende politikk mot dem.  IBMs aktiviteter er bekymringsfulle da de er knyttet til levering av overvåkings- og identifikasjonsutstyr som diskriminerer palestinere.

Oljefondet har vært i IBM i lang tid, men på grunn av IBMs nye kontrakt med israelske myndigheter, vil fondet måtte bruke eierskapet sitt til å følge opp selskapet. 

Et økende antall virksomheter over hele verden velger å operere mer etisk, spesielt når de vurderer en høy risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetene.

Vi oppfordrer oljefondet og andre norske finansinstitusjoner til å gjennomføre en forhøyet grad av aktsomhetsvurderinger i områder som er under okkupasjon, i tråd med veiledning fra FN:

Å iverksette tidsbundne og effektive tiltak for å gjøre noe med resultatene av konsekvensutredningene, utøve innflytelse på selskaper som er involvert i bosetningene; og, hvis dette ikke fører fram, avslutte på ansvarlig vis finansielle forbindelser med selskaper som ikke er villige til å tilpasse seg folkeretten og menneskerettighetene.

Steinar Krogstad, andre nestleder i LO

Mette Nord, forbundsleder, Fagforbundet, 

Henriette Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Christopher Beckham, forbundsleder, Handel & Kontor, 

Jørn-Henning Eggum, forbundsleder Fellesforbundet