På vei mot et krevende mellomoppgjør i 2023

Tariff har blitt en helårsvirksomhet for Fagforbundet, og fortsatt står det noen mindre oppgjør igjen i det som var lønnsoppgjøret for 2022. Tariffoppgjøret 2023 er et mellomoppgjør, men likevel er det ting som taler for at det kan bli et krevende oppgjør.

05.12.2022 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 06.03.2023

 – Det er egentlig alt for tidlig å si noe om oppgjøret neste år. Det er likevel ingen tvil om at vi får et nytt krevende oppgjør, men som alltid skal vi jobbe for at hele laget, på alle tariffområder, skal få et bra oppgjør sier LO Kommunes daglige leder Pål Skarsbak.

Les mer om lønnsoppgjøret 2023

Dyrtid og prisvekst

Det er turbulente tider med høy prisvekst på en rekke områder. Skal vi tro prognosene til Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil energiprisen holde seg høy gjennom vinteren for så å falle utover våren om sommeren. De tror det samme vil skje med rentenivået, skriver de i en artikkel skrevet 9. september på deres hjemmeside.

Alt i alt ser SSB for seg at konsumprisindeksen, måltallet for samlet prisvekst, skal stige med 3,5 prosent neste år. Det er lavere enn prisveksten vi har hatt gjennom 2022. Fra august 2021 til august 2022 steg prisene (KPI) med 6,5 prosent.

Mange legger rammer

– Prisstigningen neste år vil selvfølgelig danne et bakteppe når vi skal sette krav i de ulike oppgjørene, men det er mange andre faktorer som også vi spille inn, sier Skarsbak. Det gjelder for eksempel rammene som blir lagt for lønnsutviklingen i samfunnet.

Det vil spille en rolle hvilken lønnsutvikling man regner med. Det er mange som lager slike prognoser. Blant annet gjør regjeringen det i statsbudsjettet.  I 2023 anslår regjeringen årslønnsveksten til 4,2 prosent.

Beregningsutvalg legger grunnlaget

–  Fasiten for hvordan lønninger og priser har steget i 2022 får vi ikke før teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport i slutten av februar, sier han.

TBU er et utvalg der både arbeidsgiverforeninger og arbeidstakerforeninger sitter sammen med ulike eksperter for å bli enige om en best mulig beskrivelse av den økonomiske utviklingen.

TBUs rapport er den del av grunnlaget når LOs representantskap lager sin lønnspolitiske uttalelse. Det er denne uttalelsen som legger føringer for året oppgjør.

Førstemann ut er frontfaget

Første mann ut er partene i frontfaget. Det er verksted-/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet. 

–  Dette oppgjøret setter normen for alle andre lønnsoppgjør, også våre i offentlig sektor. Vi i Fagforbundet støtter frontfagsmodellen fordi den tjener våre medlemmer på beste måte. Vi har vært enige om at denne modellen er bra for norsk arbeidsliv. Men nå ser vi at denne enigheten er under press.

–  Under lærerstreiken kom det tydelig fram at Utdanningsforbundet hadde forventninger og krav om at deres medlemmer skulle ha mer enn resten av de offentlig ansatte. Også etter tvungen lønnsnemnd ga de tydelig uttrykk for at de ville reise slik krav igjen i neste års mellomoppgjør. Det i seg selv peker i retning av at vi får et krevende oppgjør, sier Skarsbak.

Mellomoppgjør, likevel kan det bli streik

Lønnsoppgjøret i 2023 er et mellomoppgjør, altså et oppgjør der det i utgangspunktet bare skal forhandles om lønn. Det er uvanlig med streik i mellomoppgjør, men ikke umulig, forteller han.

I utgangspunktet gjelder tariffavtalen for to år om gangen, men det er lagt inn en bestemmelse om at avtalen kan sies opp hvis partene ikke blir enige etter forhandlingene i første avtaleår, altså til våren.

Søker alltid løsning

–  Fagforbundet har aldri som mål å gå ut i streik, men vi har vist igjen og igjen at vi både kan og tør om vi må, men det er ingen grunn til å rasle med lenkene på et så tidlig tidspunkt. Vårt håp er at vi får en fredelig vår og et godt og rettferdig oppgjør for alle medlemmene, selv det er urolige tider og åpenbart ulike interesser i de ulike forbundene, avslutter Pål Skarsbak, daglig leder i LO-kommune.