Hjertesaker fra faggruppe kontor

Medlemmene i faggruppe kontor har skrevet om deres "hjertesaker".

20.12.2022
Sist oppdatert: 21.12.2022

Josephine Sayo Habana: 

Jeg har jobbet med kundeservice i store deler av arbeidslivet mitt og er fortsatt opptatt av den gode opplevelsen. Det å gi det lille ekstra i møtet med kunde/innbygger eller kollega. Det kan være et smil til besøkende,  et hei til kollegaen som går forbi eller en karamell. Små ting i hverdagen, men som likevel kan bety mye for andre og ikke minst en selv. 

Jeg har vært Røde kors medlem i flere år, men begynte som frivillig i lokallaget avd . omsorg for ca 3 år siden."Bystuå" på torvet åpnet opp da og her har vi hatt barneaktiviteter (bingo er populært), håndarbeidstreff, Røff (Røde kors friluftsliv og førstehjelp) og språkkafé (norsktrening). Jeg er med som gruppeleder i Språkkafeen, en møteplass hvor man kan øve på muntlig norsk. Her møter en mange spennende mennesker fra flere nasjonaliteter.  Vi har hatt spillekvelder, kahoot, quiz, norskbingo, rebusløp. I samarbeid med Dalane Turlag arrangerer vi også tur en gang pr. måned. 

Jeg har vært med som frivillig i Ferie for alle, et gratis ferietilbud Røde kors har til familier som strever økonomisk. Denne sommeren benyttet mannen min og jeg en av  ferieukene våre til å være  med som frivillig for FFA på Haraldvigen utenfor Kristiansand. Vår sønn på 12 år var også med. Det var en veldig fin og spesiell opplevelse. :-) 

"Bystuå" holder på å flytte til et nytt lokale og det kommer til å skje mye spennende framover for Egersund og Dalane Røde kors avd. omsorg. 

 

Nelly Christine Settendal: 

Min hjertesak er å opprettholde og utvikle kontor- og administrasjonsfaget slik at de som tar fagbrev i dette skal være attraktive på jobbmarkedet. Samtidig må vi jobbe for at det tilbys flere læreplasser til elever som ønsker å ta dette fagbrevet. Jeg er stolt av faget mitt og håper at vi kan få det så attraktivt at flere søker seg til dette yrket.

 

Britt Austad: 

Smil til verden, og verden smiler tilbake!

Det kan være så mye og så lite som gjør arbeidsdagen til en flott dag. Og jeg har oppdaget at et lite smil fra en elev eller kollega er mye verdt.

Smil smitter, men det gjør også triste eller sinte ansiktsuttrykk. Vi speiler ofte ansiktsuttrykk i sosiale situasjoner ubevisst. Så når jeg sitter overfor en trist venn, kjenner jeg ofte at jeg også har lagt mitt ansikt i litt nedtrykte folder. Og det er kanskje da jeg klarer å møte vennen min med en større forståelse og empati. Jeg tror at når vi speiler ansiktsuttrykket til den man snakker med, gir det en mulighet til å handle riktig overfor personen. Og da kjenner man kanskje om man skal gå nærmere eller unngå vedkommende.

Jeg er veldig heldig, og har venner som speiler mitt ansikt. Både når jeg føler at verden er litt slem med meg, og når jeg sender ut et lite smil. Jeg tror ansiktsspeiling er en ubevist handling. For eksempel et gjesp eller et smil smitter veldig, og det er en veldig synlig smitte. Jeg tror alle har kjent på at når en person i et lokale gjesper, så tar det ikke lang tid før man gjør det selv også. Det samme opplever jeg når noen kommer mot meg med et smil. Jeg tør påstå det at et smil gir en mye mer hyggelig smitte, enn den pandemien vi har hatt med oss i noen år nå. Det er et godt argument la ansiktet få lov til å smile. Til å begynne med, vil man kanskje føle at dette smilet er både uekte og påsmurt. Men jeg tror at når man først har begynt å smile til de man møter på sin vei, så kommer det veldig mange smil tilbake også. Og når man først har startet, så blir det bare lettere å lettere å slippe ut et lite smil. Og når jeg blir gammel og rynkete, så har jeg flest smilerynker i ansiktet. Er ikke det hyggelig da? Og når jeg tenker meg om, så har jeg både gjespet og smilt, mens jeg skrev dette også.

Derfor blir mitt mål å dele ut et lite smil til så mange som mulig. For når jeg gir et lite smil, kommer det nesten alltid et tilbake. Og når jeg kjenner at jeg fortsatt smiler etter å ha møtt noen, da har jeg fått en bedre dag. Og det ønsker jeg at alle andre jeg møter også skal kunne kjenne på. Selv om de ikke bevisst reflekterer over det.

Da gjenstår det bare å si – Lag en fin dag! – Kanskje er det bare et lite smil som skal til, for at det skal blir en fin dag for flere enn oss selv!

Malmfrid Ervik:

Når temaet font kommer opp, da kjenner jeg på at jeg har helt riktig jobb (sekretær, der altså). Kjempespennende tema, syns jeg (ikke helt riktig sammensatt, tenker noen). Her er litt informasjon til deg som feilaktig tenker at font er font:

Det er særlig to egenskaper man kan vite om, er de med eller uten seriffer? Seriffer er de små tynne strekene som pynter på bokstavene, Times New Roman er beste og vanligste eksempel på denne kategorien. Slike skrifttyper stammer fra tiden man brukte penn (gammeldags, altså). Skrifttyper uten seriff har vanligvis jevn tykkelse på hele bokstaven, som denne som jeg bruker her, yndlingsfonten min, Calibri.

Lenge var det normalt at seriff fonter skulle brukes i mengdetekst fordi seriffene var med på å lede øyet og gi økt lesbarhet på teksten. Senere studier viser at dette ikke stemmer og at man leser like godt med og uten seriffer. Det er mange som også sverger til teorien (ikke forskningsbasert) som sier at fonter med seriffer passer for lesing på papir, mens de rene, enkle fontene leses bedre på skjerm. Hipp som happ, antagelig. Eller smak og behag.

Ordet font kommer forresten av det engelske «fount», som betyr støpning og stammer fra typografisk blyteknologi.

Monospace-fonter – hver bokstav tar opp like stor bredde, som i fonten "courier". Det motsatte er proporsjonale skrifttyper (mer vanlig) der i og l tar mindre plass enn o. Det gir mening, det.

Fonter har også vekt (i ganske så overført betydning), hvor tykke skal bokstavene være? Dette er faktisk en tallverdi mellom 100 og 900, der 400 er normal. Ellers er bold vanlig å bruke. Det ligger altså nærmere 900.

Jeg har altså funnet min font, den moderne Calibri. Jeg kan alltids komme med andre forslag. Arial – populær skrifttype, lett å lese den også. Georgia ble designa på tidlig 90-tall og brukes mye, av blant annet Yahoo, Amazon og Twitter.

En font jeg ikke anbefaler er Comic Sans, yndlingsfonten til alle som jobber med barn og helse. Jada, denne er fin og myk, den, men på hele teksten? Nei-nei-nei. Det holder med overskriften, folkens. Skjerp dere!

Det er irriterende! Ja, til syvende og sist er det snakk om følelser, fonter trigger i hvert fall masse følelser hos meg, hver dag (vel, det var vel å ta i).

Fred

 – ryddige fonter som Calibri og Arial

Frustrasjon

– hærlige fonter som ikke takler æ ø og å

Frykt

- Chiller er en skummel font, faktisk

Glede

– en pen og happy font som denne: Candy Round,

- Herman-fonten, som roper glede og fint vær faktisk.

Irritasjon

 – Uryddig bruk av font og formater gjør meg ganske så irritert, slikt: Times New Roman (alt for mange formateringer, bruk kun en, det er nok til å skille på det som er viktig).

- Og hele denne teksten irriterer meg, for det ble da virkelig et salig rot av forskjellige fonter.

Budskap? Tja, finn din indre font.