Dette må du vite: 10 punkter om Helsepersonellkommisjonen
Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport 2. februar. Det er en viktig begivenhet for Fagforbundets mange medlemmer og tillitsvalgte i helsesektoren. Her får du vite litt mer om kommisjonen og hva den har foreslått.
02.02.2023
av
Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 14.03.2023
Dette er helsepersonellkommisjonen:
Endring i befolkningssammensetning, med flere eldre og færre yrkesaktive vil legge et stort press på helsetjenestene. Det blir vanskelig å rekruttere nok fagfolk. Dette er bakgrunnen for at regjeringen satte ned helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen skal samle kunnskap og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten.
Representanter fra arbeidstakere, arbeidsgivere, spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og utdanningssektoren er med i arbeidet. Kommisjonen har bestått av 16 medlemmer og ble ledet av Gunnar Bovim. Iren Mari Luther (leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet) er en av medlemmene i kommisjonen.
Forslagene som er særlig aktuelle for Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte:
- Helsepersonellkommisjonens viktigste anbefaling innebærer at samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå. Derimot foreslås det at flere skal få større og hele stillinger. Samlet sett kan dette bety styrket bemanning i helsevesenet.
- Det må satses mer på forebygging og at folk tar vare på sin egen helse for å redusere presset på helsetjenestene. Tjenestene og helsepersonellet må selv unngå å bidra til overbehandling. Norge må selv utdanne det helsepersonellet en har behov for.
- Kommunale helsetjenester må styrkes på bekostning av spesialisthelsetjenesten.
- Helsepersonellkommisjonen foreslår å sette i gang et systematisk og forpliktende kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme arbeidet for bedre organisering av arbeidsprosesser og riktig oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Det foreslås at programmet finansieres med 300 millioner kroner per år i ti år. Oppgaver som ikke er helserelaterte må gjøres av andre yrkesgrupper (for eksempel merkantilt arbeid).
- Tjenestene og personellet må utnytte tilgjengelig og fremtidig teknologi i størst mulig grad, spesielt der det er personellbesparende, og for oppgaver som ikke direkte berører brukere og pasienter. Kommisjonen foreslår et forskningsprogram for utvikling av ny teknologi og innovative arbeidsprosesser som fører til redusert behov for arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene.
- Kommisjonen foreslår at det settes av forsøksmidler til utvikling av arbeidstidsordninger som er mer i samsvar med behovene og som bidrar til å fremme gode arbeidsprosesser, riktig oppgavedeling og et godt arbeidsmiljø. Kommisjonen anbefaler at dette gjøres innenfor programmet for riktig oppgavedeling (Se punkt 4).
- Kommisjonen anbefaler å satse mer på utdanning av fagarbeidere som er relevante for helse- og omsorgstjenestene. Det er et felles ansvar for helseforetak og kommuner. Det innebærer at både kommuner og helseforetak må forplikte seg til å ta sin del av ansvaret for utdanning av faggruppene, og tilby flere læreplasser.
- Begrunnet i at y-veien kan være en attraktiv karrierevei for helsepersonell med videregående opplæring, som vil kunne bidra til økt rekruttering, anbefaler Helsepersonellkommisjonen at det igangsettes nye forsøk med y-vei for helsefagutdanninger.
- En rekke utdannings- og rekrutteringstiltak: Desentraliserte utdanninger, god dimensjonering, bedre praksisutplassering og arbeidslivsrelevans i utdanning, mer bruk av simulering i utdanning, kombinerte stillinger, revidering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet .
- Tiltak som er vurdert, men ikke anbefalt: «Allment samfunnsbidrag fra ungdom», omfattende import av helsepersonell fra utlandet og etablering av norske helseutdanninger i utlandet for utenlandske studenter.