Fagbevegelsen i Danmark forsvarer fridag

Den danske regjeringa vil fjerne en helligdag for å skaffe mer penger til staten. Forslaget har skapt store protester. I slutten av februar hadde nærmere en halv million personer signert fagbevegelsens felles opprop mot forslaget.

17.02.2023 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 06.09.2023

– Folk er forbannet fordi de må jobbe én dag ekstra. Forslaget er også et klart brudd på samarbeidet vi har hatt med sosialdemokratene, sier Kirsten Gunvor Løth, leder for Landsforeningen for Socialpædagoger i FOA, Fagforbundets danske søsterforbund.   

Hver og én må yte mer 

Statsminister Mette Fredriksen sa at hver og én må yte mer i møte med krig, klimakrise og andre utfordringer da hun lanserte forslaget om å fjerne fridagen, den store bededagen.

Hva betyr det for de som jobber innen helse og omsorg, eller i serviceyrker, som allerede jobber lørdager og søndager om en helligdag forsvinner? Hva betyr det for dem som pendler langt til jobb og har lite fritid i hverdagen? Ofrer ansatte i stillinger med fleksitid og mulighet for hjemmekontor det samme som ansatte i yrker med stor belastning og høyt sykefravær når de mister en fridag?

Svaret fra Løth er et rungende nei:  

– Igjen er det de gruppene som har minst som skal betale for regjeringens påståtte kriser, sier hun.

Hun legger til at FOAs 172 000 medlemmer ikke vil tas som gisler verken i spørsmålet om krig eller om penger til velferd. FOAs medlemmer jobber hovedsakelig i kommuner og regioner, men også i privat sektor.

Den store bededagen, kommer mellom påske og pinse og er en kjærkommen fridag for danske arbeidstakere. Ifølge Løth har de fleste økonomer kritisert utregningen til regjeringen om at fridagen vil gi drøyt 4,6 milliarder norske kroner ekstra i statskassen hvis den blir gjort om til en arbeidsdag.

Bryter samarbeidet

Forslaget om store bededag sender et tydelig signal til fagbevegelsen om at det opprinnelige samarbeidet de hadde med sosialdemokratene i den forrige mindretallsregjeringen er kraftig redusert, ifølge Løth. Tradisjonelt har danske LO, Fagbevægelsens hovedorganisation (FH), samarbeidet tett med det sosialdemokratiske partiet.  

Den nye samlingsregjeringen i Danmark ble dannet i desember 2022 da statsminister Mette Fredriksens sosialdemokratiske parti gikk sammen med sentrum-høyre-partiene Venstre og Moderaterna om å danne regjering.  

Fagbevegelsen var forholdsvis positiv til regjeringsplattformen til den nye samlingsregjeringen og forventet å bli innkalt til trepartsforhandlinger i samme grad som før, ifølge Løth.  

– Den nye samlingsregjeringen er tilsynelatende ikke interessert i å ha tette bånd til fagbevegelsen, sier Løth.  

Å fjerne en helligdag uten å trekke inn verken fagbevegelsen eller arbeidsgiverne oppfattes som et angrep på den danske modellen.  

– Overenskomstene på det private området er under forhandling i disse tider. Det ligger an til storkonflikt fordi verken arbeidsgiver eller arbeidstaker vet hvordan betalingen for store bededag skal håndteres, avslutter Kirsten Gunvor Løth.