Bemanning og manglende hensyn til barns beste

Med få ansatte til stede vil det være vanskeligere å oppfylle intensjonen i barnehageloven, om at alle barn skal være sikret et godt psykososialt miljø, skriver Berit Bae i sin fagartikkel til Barnehagedagen.

22.02.2023 av Berit Bae
Sist oppdatert: 01.03.2023

Innledningsvis har jeg lyst til å stille noen kritiske spørsmål: Har dagens ansvarlige myndigheter lagt barns beste til grunn i vurderingen av bemanningen i barnehager? Kjenner stortingsflertallet til bestemmelsen om hensynet til barns beste? Har regjeringen noen som helst vilje til å sørge for at landets barnehagebarn har faglig kompetente ansatte, som kan ivareta hensynet til barns beste, sammen med seg i hele barnehagens åpningstid?

En sårbar bemanningssituasjon

Ifølge § 104 i Grunnloven skal barns beste vurderes i alle saker og tiltak som berører dem. Det finnes flere ulike meninger om hva som er barns beste. Men dersom vi tar barns egne utsagn og uttrykk på alvor, vil det komme tydelig frem at det aller viktigste er å kunne leke og være sammen med andre barn, samtidig som man har tilgang til en varm og forståelsesfull voksen. Barn trives best i lek og samvær med andre barn, med tilgjengelige ansatte som er der når de trenger dem.

For mange barnehagebarn er bemanningssituasjonen sårbar. Med dagens minstenorm for bemanning har halvparten av barnehagene full bemanning kun tre timer om dagen. Det innebærer at barn og foreldre flere ganger i uken risikerer å møte kun én ansatt på jobb på begynnelsen og mot slutten av barnehagedagen. Denne ene ansatte, som kanskje ikke en gang har relevant faglig bakgrunn, må dekke behovene til en gruppe barn, samtidig som vedkommende tar imot eller sier «Ha det!» til enkeltbarn og deres foreldre. Sett fra barnas perspektiv, og med tanke på ivaretagelse av deres beste, er dette er en svært sårbar situasjon.

Det går 95 129 ett- og toåringer i norske barnehager, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2021. For dem er bemanningssituasjonen spesielt sårbar, nærmest kritisk. De yngste er i en rivende utvikling både kognitivt og kroppslig. De trenger å møte ansatte som ser deres behov, og som er følsomme for hvor de er i sin utvikling, enten det dreier seg om språklig støtte, fysiske behov, hjelp til å etablere relasjoner med andre barn eller følelsesmessig omsorg.

Når du, som yngst i barnehagen, ikke har så mye verbalt språk, men kanskje mest uttrykker deg gjennom kroppskommunikasjon; da er det godt å ha en ansatt til stede som kjenner deg og vet å tolke dine nonverbale signaler. Den som kjenner deg ser når du formidler usikkerhet, og kan gi deg den helt avgjørende støtten du trenger gjennom å vise innlevelse, møte blikket ditt eller strekke ut en hånd.

Trenger tilstedeværende ansatte som ser

Barna på småbarnsavdelingen er ulike individer, og de trenger tilstedeværende ansatte som er observante på forskjeller i barnegruppen. De trenger ansatte som har kunnskap om barns lek og utvikling, som vet hva som skal til for at barna skal trives og føle seg trygge i barnehagen, og som kan legge til rette for at barna finner hverandre gjennom lek og andre aktiviteter. Ansatte som er alene på avdelingen, og som kanskje til og med mangler barnehagefaglig kompetanse, vil ikke ha den samme muligheten til å se og imøtekomme enkeltbarn, eller til å støtte sosiale relasjoner mellom barna. Selv om den ansatte vil prøve å strekke seg og være til stede for barn som trenger fysisk omsorg eller hjelp i en konflikt, så er det vanskelig å prioritere dette samtidig som hun eller han tar vare på de andre barna. Det er utvilsomt en sårbar situasjon, der både enkeltbarn og barnegruppen risikerer å miste nødvendig følelsesmessig støtte for konstruktiv utvikling- og læring.

Når avdelinger blir slått sammen, fordi det ikke er nok ansatte til stede i barnehagen, blir bemanningssituasjonen særlig sårbar for de yngste barna. Ettåringen og toåringen vil da plutselig være en del av en stor gruppe med barn de ikke kjenner, og med ansatte de ikke er vant til å være sammen med, og som derfor har vansker med å tolke deres uttrykk. Det kan oppleves som kaotisk, uoversiktlig og skremmende når en ikke finner vennen sin eller den ansatte man kjenner godt. Dette skaper utrygghet for små barn.

For fire- og femåringene er det også godt å være sammen med ansatte som kjenner dem, og følger med på hva som skjer barna imellom. Vi vet fra barns utsagn at ikke alle trives like godt i barnehagen. Noen barn strever med å komme inn i lek med andre, og mobbing forekommer. I slike situasjoner blir hensynet til barns beste satt på prøve. Med få ansatte til stede, kanskje uten barnehagefaglig bakgrunn, vil det være vanskeligere å oppfylle § 41-43 i barnehageloven, om at alle barn skal være sikret et godt psykososialt miljø. For å sikre at alle barn får det, trengs det personale som er observante og til stede hele dagen.

Manglende risikoerkjennelse?

Det finnes nok av faglige argumenter for en bedre bemanning- og pedagognorm i norske barnehager. Det er hensiktsløst å sette ned et utvalg som skal utrede dette (se for eksempel NOU 1 2012: Til barnas beste). Regjeringen behøver heller ikke å skaffe seg bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen (Nasjonal barnehagestrategi mot 2030). Fra mitt faglig ståsted synes det helt unødvendig. Kunnskapen ligger der og er lett tilgjengelig, dersom man er villig til å sette seg inn i den og la den få konsekvenser.

Sentrale myndigheter kan for eksempel se til Stavanger, Tønsberg og flere andre kommuner som har satt i gang forsøk med flere ansatte i barnehagen (jmf. Utdanningsnytt og barnehage.no). Disse kan rapportere om positive resultater både for barna og personalgruppen. Så selv om ikke regjeringen og stortingsflertallet synes å ha erkjent risikoen ved dagens bemanningssituasjon, er det flere kommuner som har erkjent problemet, og som forsøker å gjøre noe med den.

Små barn er uhyre tilpasningsdyktige, og virkningen av det som skjer i barnehager kan komme til uttrykk mange år senere. Dersom samfunnet vil ta på alvor det som står i Grunnloven og barnehageloven om å ta hensyn til barns beste, bør myndigheter og politikere sørge for en bedre bemanning. Barna trenger flere ansatte sammen med seg hele dagen, og flere med relevant barnehagefaglig bakgrunn. Ellers er det en risiko for at den kritiske bemanningssituasjonen vi har i dag, vil bidra til lærevansker og sosiale problemer hos barna senere i livet. Jeg håper at sentrale myndigheter og politikere erkjenner alvoret og risikoen i situasjonen, og at vi får en bemannings- og pedagognorm som er mer i samsvar med hensynet til barns beste.

Om forfatteren

Berit Bae er professor emerita i barnehagepedagogikk ved OsloMet. Hun har forfattet en rekke vitenskapelige artikler og bøker, deltatt i offentlige utvalg og reist landet rundt og veiledet ansatte i barnehager. Den røde tråden i hennes arbeid er barns beste, respekten for barndommen og lekens egenverdi. Hun har formidlet det interessante i det alminnelige til studenter og barnehageansatte, og fått oss til å se hvilken betydning det å anerkjenne barns initiativ og følelser har for barns selvfølelse. Bae ble i 2020 utmerket til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsats innen barnehagefeltet.