Kommentaren: Et ekstra løft for kommuneansatte

LO-leder Peggy Hessen Følsvik skriver i OSS-kommentaren om hvordan kommuneansatte har blitt hengende etter lønnsmessig, mens enkeltgrupper har stukket av. Det gjelder særlig toppledere. Det er ikke bare et problem, det er også umoralsk og provoserende, skriver LO-lederen.

10.03.2023 av Peggy Hessen Følsvik
Sist oppdatert: 30.03.2023

Vi er avhengig av at alle drar i samme retning. Da må også hele laget få sin del av kaka.

Med en historisk høy prisvekst, har mange arbeidstakere opplevd at lønna har blitt mindre verdt det siste året. Dessverre har ikke lønningene for folk flest klart å holde tritt med prisutviklingen. Et viktig prinsipp i den norske måten å forhandle lønn på – det vi kaller frontfagsmodellen – er at folk flest skal ha like stor lønnsvekst uavhengig av hvilken del av arbeidslivet de jobber i. Det er viktig for at vi skal å sikre en jevn fordeling av verdiskapingen til kapital og arbeidskraft.

Kommuneansatte henger etter

Likevel har vi sett at kommunal sektor har blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste årene. I fjor hadde ansatte i kommunesektoren en lønnsvekst som var 3,7 prosent mot 4,1 prosent for arbeidstakere generelt. Dermed ble de kommuneansatte, for tredje år på rad, hengende etter lønnsutviklingen i resten av samfunnet, også industrien har hatt en høyere lønnsvekst.

Til tross for at det har vært tre spesielle år, er det en utvikling som ikke kan fortsette. I år må de ansatte i kommunene sikres bedre. Det kan ikke være sånn at grupper av ansatte i privat sektor drar ifra år etter år. Det øker ulikheten i samfunnet, får konsekvenser for lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, undergraver frontfagsmodellen og i neste omgang alle arbeidstakeres mulighet til å ta del av verdiskapingen. Derfor har jeg sagt at kommuneansatte må kunne få et ekstra lønnsløft i år, uten at det går på bekostning av frontfagsmodellen.

Frontfaget trengs

Offentlig sektor forvalter fellesskapsløsningene i den norske modellen, som er viktige fra et fordelingsperspektiv. Når andre forhandlingsområder forholder seg til frontfagsrammen over tid, får de også del i frontfagets produktivitets- og lønnsvekst. I et historisk perspektiv har offentlig sektor tatt del av produktivitetsveksten i industrien. Uten frontfagsmodellen er det ikke gitt at lønnsutviklingen i andre områder hadde vært like god. Men da må vi også sørge for å rette opp skjevheter som utvikler seg over tid.

Da må alle de som drar lasset i kommunen - saksbehandlere, renholdere, miljøarbeidere og lærere, helsefagarbeidere, sykepleiere og andre kommuneansatte - få en lønnsøkning som monner.

Umoralsk lederlønnsfest

Det er ikke bare mellom sektorene det har vært skjevutvikling de siste årene. Dessverre har vi sett at noen enkeltgrupper stukket av, mens andre har blitt hengende etter. Det gjelder særlig topplederne. Mens vanlige industriarbeidere og kommuneansatte i fjor fikk en lønnsøkning på mellom 3,5 prosent og 3,7 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.

Jeg har kalt det umoralsk og provoserende. Vi kan ikke ha det sånn at noen enkeltgrupper ser seg tjent med å stikke av fra resten på denne måten. Våre medlemmer viser ansvar hvert eneste år. Da er det et problem at topplederne bevilger seg lønnsøkninger som i enkelte tilfeller er i hundretusenkronersklassen. LO krever mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Fagbevegelsen tar ansvar og krever ikke mer enn det vi mener arbeidslivet tåler. Da er det direkte uansvarlig av arbeidsgiverne å gjøre det stikk motsatte.