Tydelige krav til lønnsoppgjøret
– Det er mange som har kjent at økonomien har blitt strammere, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun slår fast at hele laget av arbeidstakere må få mer i lønn i årets lønnsoppgjør.
20.03.2023
av
Ingvild Hunsrød
Sist oppdatert: 31.03.2023
Det har vært en rekordhøy prisstigning og renteoppgang. De med lave inntekter bruker en større del av inntekten på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer. Undersøkelser blant medlemmene viser at det også er de som bekymrer seg mest for egen økonomi. Fordi de med lave inntekter kjenner prisøkningene mest, er det ekstra viktig å løfte denne gruppa i år.
De med minst må sikres
Fagforbundet mener dette gjøres best ved at lønnstilleggene blir gitt som kronetillegg, fordi dette gir størst uttelling for dem med lavest lønn.
– Det er klart at de som teller på kronene når de er i matbutikken, de som tjener dårligst i Norge, må sikres i dette lønnsoppgjøret. Det hadde vært umusikalsk å prioritere høytlønte over denne gruppa, sier Nord.
I midten av mars vedtok Fagforbundet tariffpolitisk uttalelse i forkant av lønnsoppgjøret, som i år er et mellomoppgjør. I likhet med LO vil Fagforbundet at årets lønnsoppgjør skal sikre arbeidstakerne økt kjøpekraft. Det betyr at lønna di stiger mer enn prisene.
Ansatte i kommunene henger etter
Mette Nord peker på tallene som viser at ansatte i kommunene har hengt etter i lønnsutviklingen tre år på rad sammenlignet med andre grupper. Hun mener at de må få et løft som er større enn i privat sektor.
– Denne utviklinga kan ikke fortsette. Det øker forskjellene i samfunnet, forsterker lønnsgapet mellom kvinner og menn og gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde ansatte i velferdstjenestene. Samtidig undergraver det frontfagsmodellen, avslutter Nord.
Spørsmål og svar om lønnsoppgjør
Hva er et mellomoppgjør?
Tariffavtalene varer i to år. I året mellom, forhandler man om lønnstillegg. Da ser man på lønnsutviklinga som har vært, prisjusteringer og hvordan man tror økonomien vil utvikle seg neste år.
Forhandler man pensjon i mellomoppgjøret?
Nei, med mindre partene skulle bli enige om noe annet er det kun lønn, og ikke pensjon som forhandles i mellomoppgjøret.
Er det uravstemning i mellomoppgjøret?
Nei, det er ikke uravstemning i mellomoppgjøret.
Hvem er de forskjellige partene i arbeidslivet?
Partene i arbeidslivet er fagforeningene, eller arbeidstakerorganisasjonene på den ene siden, og arbeidsgiverorganisasjonene på den andre siden. Sammen med staten utgjør disse det som kalles et trepartssamarbeid, som blir enige om reglene for arbeidslivet i Norge.
Hva er TBU?
Teknisk Beregningsutvalg, TBU, er et utvalg som ble laget på 60-tallet.
De ser på tre ting: Hvordan lønnsveksten var i fjor, hvordan utsiktene for året som kommer er og forventet prisvekst for 2023. TBU sin oppgave er ikke å mene noe om hvordan ting burde vært, men å vise frem hvordan ting faktisk er. TBUs rapporter danner grunnlaget for lønnsforhandlingene.
Arbeidstakerorganisasjonene
● LO
● YS
● Unio
● Akademikerne
Arbeidsgiverorganisasjonene
● NHO
● KS
● Spekter
● Virke
● PBL
● KA