En differensiert landsdekkende avskrivningsordning, for å sikre et landsdekkende faglig kompetent presteskap fremover? 

Utfordringen knyttet til rekruttering til kirkelige stillinger er fortsatt stor, og det utdannes fortsatt altfor få i forhold til behovet. Særlig de vigslede stillingene er utfordrende. Den norske kirke har lagt frem gode rekrutteringsplaner som følges systematisk opp, men rammevilkår knyttet til økonomi, snakkes det etter vårt syn for lite om. 

31.03.2023 av Thore Wiig Andersen
Sist oppdatert: 31.03.2023

Vi vet at sikre rammevilkår rundt tjenesten og rolle er viktig. Det samme gjelder selvsagt et godt arbeidsmiljø, en aktiv livsfasepolitikk, god kompetent ledelse og organisering samt en forsvarlig arbeidsbelastning. 

En del samfunnstrender sier at det ikke vil være unaturlig for prester å veksle mellom ulike typer jobber, siden kompetansen en del innehar, vil være ettertraktet også utenfor kirken.

I 2017 etablerte regjeringen en ordning som gjør at ferdigutdannede lærere som har vært i jobb i tre år kan få slettet 106.000 kroner av studielånet sitt, uansett hvor i landet de bor. Sykepleierne ønsker tilsvarende ordning for å bøte på sine rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringsutfordringen er sammenlignbar i kirkelig sektor, ikke minst rekruttering til prestetjenesten. 

Den norske kirke trenger fagligheten et fullt Cand.theol studium gir. Å sikre god faglig kvalitet i presteskapet er underkommunisert i samtalen om bedret rekruttering, slik vi ser det. Her bør kvalitet og ikke bare kvantitet stå i fokus. Faglighet og kvalitet koster selvsagt. Et seksårig studium er en betydelig gjeldsbyrde for den som tar et av landets lengste profesjonsstudier. Regningen fra lånekassa kan en ikke kaste opp i himmelen, for de som skulle tror det. Mange nyutdanna er gjerne i en situasjon med nyetablering, boliglån og mange med ansvar for barn. De som fullfører normalløpet seksårig med cand. theol grad, må oppleve at det er verdt det. 

Vi tenker at det bør kunne spilles inn til regjering tilsvarende behov for prestetjenesten som for bla lærermangelen i distriktene, for å få avskrevet deler av studielånet mange flere steder. I dag praktiseres dette i våre nordligste områder (Finnmark eller Nord-Troms). Men det er langt fra en landsdekkende ordning.

En mulighet kunne for eksempel være følgende: Hvis man fullfører teologistudiet på normert tid, og arbeider som menighetsprest i tre år, får man slettet deler av studielånet. Hvor mye man skal få slettet, kan differensieres ut fra hvor man velger å bosette seg og få jobb. Ordningen må være differensiert, fordi behovet er størst i distriktene. Men vi ser en utvikling at stadig større deler av landet, også der det før var lettere å få søkere, sliter nå med å få ansatt bla prester.

Det er viktig at differensieringen virker slik, at det avskrives mest der rekrutteringen er mest utfordrende. Hvis det bevilges, bør Den norske kirke utvikle felles kriterier for hvordan en slik differensiering skal skje.

Det er mye som kan gjøres for bedret kirkelig rekruttering, men også rammevilkår har mye å si. Og da betyr selvsagt også økonomi og studielån noe. 

Fordi: kirken trenger kompetansen dette studiet gir. Det gir solid ballast og tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Som igjen sikrer et godt omdømme. Men kompetansen koster selvsagt. Vi ser frem til en åpen samtale om rammevilkår og prestetjeneste fremover. Kjør debatt!

Thore Wiig Andersen, leder Fagforbundet teoLOgene

Andreas Alexander Nordvang-Sandvold Fosby, nestleder Fagforbundet teoLOgene