De med minst rammes hardest av prisveksten

Hele Norge merker økte priser og økt rente, men de med lave inntekter blir hardere rammet enn dem med høye inntekter. – Melka koster det samme om du er renholder, rådgiver eller leder i Equinor. Men renholderen bruker en langt større andel av lønna si på melk, og derfor er det mest rettferdig at de med lavest lønn får litt mer, sier Nord.

17.04.2023 av Renate Tårnes
Sist oppdatert: 24.04.2023

Utregninger Fagforbundet har gjort med utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter viser forskjeller på hva ulike yrkesgrupper må bruke på det mest nødvendige i hverdagen. Det er ikke inkludert bolig og strøm.

Store forskjeller

En renholder med en månedslønn før skatt på 34 486 krone sitter igjen med litt under 8 500 kroner før de har betalt utgifter til bolig og strøm. Til sammenligning sitter en rådgiver igjen med nesten 28 000 kroner.

Tilleggene bør gis i krone, ikke prosent

– Vanlige kommuneansatte bruker over 75 prosent av sin inntekt på det mest nødvendige uten å ha betalt boliglånet og strømregninga. Selvfølgelig skal også disse kunne leve av den lønna de får av norske kommuner, det skulle bare mangle, sier Nord.

Fagforbundet krever at hele laget av arbeidstakere skal få økt lønn i årets lønnsoppgjør, samtidig som de som har minst, må få mest.

– Arbeidstakerne med lave inntekter sliter mest med økte priser og bekymringer for egen økonomi. Om forskjellene i samfunnet ikke skal øke må de som har minst, få mest i årets lønnsoppgjør, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.

Forbundslederen i Norges største arbeidstakerorganisasjon mener man best ivaretar en lavlønnsprofil ved at lønnstilleggene blir gitt som kronetillegg.

Les mer om kronetillegg vs. prosenttillegg: Penger, ikke prosenter