Høyres mareritt

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Marthe Scharning Lund forteller pressen om det nye kommunale Lambertseter sykehjem og at det skal baserer på heltidsstillinger. (Foto: Martin Halsos / Fagforbundet Oslo)

Kronikk i Klassekampen 29. april av Roger Dehlin, leder Fagforbundet Oslo.

03.05.2023 av Roger Dehlin
Sist oppdatert: 03.05.2023

Åtte år har det tatt. Åtte år med jobb. Åtte år med høylytte, men heldigvis mislykkede protester fra Høyre. Da de rødgrønne overtok byrådsmakta i Oslo i 2015, var alle sykehjem enten drevet av private eller ble fra den blå siden lovet å bli det. Nå er det ikke sånn lenger. Det er ikke lenger stadig nye anbud, stadig nye firmaer og stadig nye logoer.

Private blir ikke jaget

Oslo Høyre forsøker å si at det er slutt på valgfrihet og at private blir jaget ut av hovedstaden. Det er en historiefortelling som sagt på en forsiktig måte er, ja, spesiell. Det er fremdeles slik at Oslo kommune er en av kommunene i Norge med størst innslag av private aktører på sykehjemsområdet. Mellom 35 og 40 prosent av alle sykehjemsplasser i Oslo blir fortsatt drevet av private aktører. De er kanskje ikke private nok for Høyre?

Høyre savner aktører som henter utbytte

Vi har mer enn én gang fått høre at Fagforbundet og det Arbeiderpartiledede byrådet har ideologiske skylapper. Mon tro om det er Høyre som har en ideologisk papirpose tredd godt nedover øra? Når mer enn en av tre sykehjemsplasser i Oslo er drevet av private aktører, vitner det ikke om at det rødgrønne byrådet har særlig angst for det private. Fagforbundet Oslo skulle gjerne sett at kommunen drev en større andel av sykehjemmene selv. Det kan tenkes at det er private kommersielle drivere Høyre savner så sterkt i hovedstaden. Savnet etter at kommersielle aktører henter helsekroner i utbytte. Savnet etter at internasjonale investeringsfond og diverse konserner finner sykehjemssektoren i Oslo interessant. Ikke vet vi i Fagforbundet hva som er grunnen til at Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen ikke er private nok for Høyre.

Utbytte oppstår med dårlig lønn

Det vi vet, er at de av våre medlemmer som er tilbake i kommunal drift, alle som en har fått bedre lønns- og pensjonsvilkår. Det er stor variasjon Noen har fått noen tusen mer i året, mange har fått noen titusener mer i året, og enkelte har fått over 100.000 mer i lønn ved å bli en del av Oslo kommune. Dette er tall som kanskje ikke virker særlig imponerende for de som er vant med au pair og lønnsoppgjør på ledernivå, men for en pleieassistent med lønn på 340.000 eller en hjelpepleier med en lønn på 400.000, utgjør dette en enorm forskjell.

Utbytte oppstår ikke på magisk vis. Men det kan oppstå ved å gi folk dårlige lønns- og pensjonsvilkår. Vi tror ikke at brukere får bedre omsorg av at ansatte ved institusjonene ikke vet hvordan de skal betale den neste husleia. I årene som kommer, trenger vi flere ansatte i pleie og omsorgssektoren i Oslo. Lønn er ikke et virkemiddel som kun fungerer på de på toppen. For å kunne rekruttere og beholde dyktige ansatte, må man gi folk ei lønn å leve av. I tillegg må det bli en slutt på å tilby folk stillingsbrøker som er tullete små.

Ønsker oss heltid i hele landet

På Lambertseterhjemmet skal Oslo nå drifte et sykehjem hvor 100- prosentstillinger er normen. Det er vi glade for, og ønsker at denne måten å tenke drift på skal spre seg. Det er ikke slik at industribedrifter de siste 100 årene har blitt fylt opp med små stillinger for å klare skiftplanen, verken i Grenland eller i Moss. Derfor er det ingen grunn til at det ikke skulle fungere med hele stillinger i pleie og omsorg.

Vi har fått det vi kaller Oslo-modellen innenfor bygg- og anlegg. Vi vil gi det rødgrønne byrådet muligheten til å jobbe videre med å spre Lambertsetermodellen. Til hele Oslo, og til hele landet. Pleie og omsorgsoppgaver er ikke noe som bør gjøres i en 12,3 prosent stilling. Det er en ekte jobb, av ekte mennesker, for ekte mennesker.

Det betyr noe hvem som styrer

Oslo Høyre forsøker seg på en kampanje om at de kan styre. De spiller på en nostalgisk følelse av at ting var bedre før. den gangen Høyre styrte. Vi betviler ikke at Oslo Høyre kan styre. Vi tviler heller ikke at de på mange felt vil styre i gal retning. For vi husker. Vi husker da anbud var det saliggjørende. Vi husker hvordan det var da privatiseringsideologi styrte byen. Offentlig drevet ble av byens ledere stemplet som det samme som dårlig. Ansatte var noen man bare kunne overføre til nye selskaper uten tanke på lønn og pensjon. Vi husker Veireno og søpla som fløyt i gatene. Vi husker oppslagene om hvordan det var på Oppsalhjemmet. Vi husker drivere som kastet kortene, og kommunen måtte overta på kort varsel. Vi husker Adecco og folk som sov på sovesaler i kjelleren på sykehjemmet. Dette er ting som Oslo Høyre satser på at folk har glemt. De bygger også kampanjen sin på at ingen leser budsjetter. I Oslo Høyres alternative budsjett for 2023 ligger det inne et kutt på 90 millioner. Gjett hvor dette kuttet skal komme? Jo på sykehjem. Mindre skal altså bli til mer. Så kunne man kanskje håpe på at Høyre skulle bli holdt i øra av sine foretrukne samarbeidspartier Venstre og Frp. Men nei da, de har budsjettert med de samme kuttene. Om to dager er det 1. mai. 1. mai overføres det siste sykehjemmet som blir drevet av en kommersiell aktør tilbake til drift i regi av Oslo kommune. Det betyr noe hvem som styrer.