Solidarisk mellomoppgjør i havn

Leder Fagforbundet teoLOgene (Foto: Gjøa Kristine Aanderaa)

Fagforbundet og de andre LO-forbundene i kirkelig sektor har forhandlet fram et lønnsløft for de ansatte. Resultatet er på linje med oppgjørene i offentlig sektor og sikrer en god lavlønnsprofil både i felles- og menighetsrådene og i rettssubjektet Den norske kirke. 

16.06.2023
Sist oppdatert: 16.06.2023

Fagforbundet gikk inn i oppgjøret med et krav om at de lavtlønte skulle prioriteres. Forhandlingsjef i Fagforbundet Kai Nygård utaler:

– Det mener vi at vi har fått til. Vi har fått en god sosial profil i dette oppgjøret. De lavest lønte i fellesråd og menighetsråd har fått et solid løft. Det er forskjellige grunnlag for beregninger i rettssubjektet den norske kirke og felles- og menighetsråd. Det gjør at tallene ikke er direkte sammenliknbare, men regnet i prosent kommer de lavest lønte best ut. Det var målet, og det har vi oppnådd, sier Kai Nygård, forhandlingsleder i Fagforbundet og LO-forbundene

LO-forbundene i kirkelig sektor er Fagforbundet, FO, og Creo.

I fellesråd og menighetsråd gis tillegg på mellom kr 23 800 og kr 38 000.

I rettssubjektet den norske kirke gis et prosenttillegg på 6,1 % eller 6,8 % avhengig av stilling, samtidig som alle sikres et kronetillegg som ikke er lavere enn kr 37 500.

Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2023. Ettersom årets oppgjør var et mellomoppgjør, ble det bare forhandlet om lønn.

– Vi er fornøyde med å oppnå en ramme på nivå med offentlig sektor i stort sier Kai Nygård, forhandlingsleder i Fagforbundet. Det er høyere enn ramma for frontfaget.

Lønnstilleggene er bruttotillegg. Deltidsansatte gis forholdsmessige tillegg.

Leder i Fagforbundet teoLOgene Thore Wiig Andersen som satt i Fagforbundets forhandlingsdelegasjon utalte lørdag morgen, etter natt med forhandlinger:

-Jeg er fornøyd etter krevende forhandlinger som gikk fra kl 9 fredag til morgenkvisten lørdag at vi er i mål. Resultatet er på linje med oppgjørene i offentlig sektor og sikrer en god lavtlønnsprofil både i felles-, menighetsråd og i rettsubjektet Dnk.

Utgangspunkt for oppgjøret fra Fagforbundet side var en prioritering av lavlønte. Samtidig var det viktig for oss i teoLOgene å sikre lønnsutvikling som styrker rekrutteringa på høytutdanngruppene som prester i en kritisk bemanningssituasjon i hele landet.

I rettssubjektet den norske kirke gis et prosenttillegg på 6,1 % eller 6,8 % avhengig av stilling, samtidig som alle sikres et kronetillegg som ikke er lavere enn kr 37 500.

For prester ansatt i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) i stillinger med ansiennitetsopprykk, betyr årets lønnsoppgjør et lønnstillegg på 6,1 % av den enkeltes grunnlønn, men minimum 37 500 kroner.

Wiig Andersen er fornøyd med resultatet for menighetsprester, alle får et godt lønnstillegg. Når det gjelder nye i presteyrket eller de som er på prest under utdanning kommer de godt ut med minmumsbeløpet.

Når det gjelder spesialprester, proster og kontoransatte i rDnk så er det ansatte i stillinger uten ansiennitetsopprykk (unormerte stillinger). De får et lønnstillegg på 6,8 % av grunnlønn, men minimum 42 000 kroner. Wiig Andersen utdyper at disse gruppen har sakket noe akterut i lønnsutviklinga, derfor får de noe høyere lønnstillegg i dette oppgjøret.

Endelig sier han: -Jeg er også fornøyd med, i tråd med Fagforbundet politikk at alt ble gitt i sentralt oppgjør og ikke noe overført til lokale forhandlinger.

I det hele er jeg fornøyd med et krevende utgangspunkt at vi landet på nivå med offentlig sektor i det store og hele.