Hilsen fra May-Britt

Det er høst, og valgkampen er godt i gang.

29.08.2023 av May-Britt Sundal
Sist oppdatert: 29.08.2023

Høsten er kommet over oss, etter en sommer som har bydd på sol, medvind, regn og flom. Mange av oss har hatt dette litt tettere på oss enn det som er behagelig. Det er i disse situasjonene vi ser hvor avhengige vi er av at alt virker; at alle gjør det de kan i kraft av yrkene sine og det de har av ressurser.  

Vi føler klimaendringene på kroppen, og vet at vi må forholde oss til større utrygghet. Derfor er det så viktig at vi har trygghet i arbeidslivet; at vi har den kompetansen vi trenger, og de kollegene som skal til for at hverdagen skal gå rundt; også når det er litt hustrig rundt oss. De ansatte er ofte hjertet av historiene.  

Bruk stemmeretten!

Høsten blir travel, som alltid.  

Det er valgkamp, og mange av oss er involverte i den. Det er viktig at de lokale politikerne som velges forstår hvor viktig ansatte er for å gi innbyggerne gode tjenester. Det er ikke likegyldig hvem barnet møter i barnehagen og på SFO, eller hvem vi møter på gravplasser og bibliotek. Hvis rammebetingelsene blir for dårlige vil ikke gode yrkesutøvere kunne gjøre en god jobb.  

Fagforbundet er opptatt av det skal være god nok bemanning, og at ansatte i størst mulig grad skal ha hele stillinger. Det tror vi gir tjenester med best kvalitet. Det må være mulig å ta seg av det enkelte barnet som trenger trøst eller ekstra oppfølging, og det må være rom for at ansatte kan få faglig påfyll.  

Hele laget må med

Det er ikke for sent å ta en prat med lokale politikere om disse temaene! Om du ikke rekker det før valget, er det mange anledninger til å snakke med politikere etter at de er valgt, også.  

Men husk uansett å bruke stemmeretten din! 

Yrkesseksjonen har også hatt ekstra fokus på medlemmer som jobber i skole og SFO. Ferske undersøkelser viser at de fleste trives godt i jobben sin, men at det er relativt store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. Dette vil vi jobbe mye med utover høsten.  

Helt til sist vil jeg gjerne dele et dikt av Gro Dahle med dere. Diktet er fra samlingen Elskede grøftekant:  

Et sted må alt slutte, 
et sted stuper fastlandet i sjøen, 
og der ute ved det siste lille skjæret 
er det verden ender 
og det store, salte havet begynner. 

Eller er det omvendt? 

Er det slik at verden begynner 
der ute ved de første små, krumbøyde skjærene 
og en kyst river seg løs fra bølgene, 
havet slipper taket, 
og kommunen reiser seg opp fra vannet 
i bjørnebærkratt og klatrestativ, 
i kaprifolium og sandkasser, 
en steinkirke med grønt spir. 

For et sted må alt starte, 
en pust, et hjerte, en historie. 
Et sted står strandnelliken og nikker i vinden, 
og rullesteinene ruller gjennom århundrene, 
og vinden blåser inn 
pollenskyer fra Tyskland og Nederland 
flokker av trost og stær fra Sør-Europa 
låvesvaler fra Sør-Afrika, 
rødnebbterner fra Sydpolen, 
sandstøv fra Sahara, 
sibirkulde østfra. 

Det var her gudene kom opp fra sjøen 
med tang i håret, 
samlet seg i kommuner, 
bygde seg hus, 
satte opp gjerder, 
anla parkeringsplasser