Fagforbundet støtter ikke lovforslaget om fysisk inngripen i skolen

Regjeringen har foreslått regler for når ansatte kan gripe inn fysisk mot elever. Vi mener at forslaget ikke er godt nok gjennomarbeidet gitt alvorlighetsgraden til temaet som behandles.

29.09.2023 av Cecilie Haga, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 07.02.2024

Forekomsten av vold og trusler i skolen er for tiden gjenstand for økt oppmerksomhet. Fagforbundets egen medlemsundersøkelse viser at hele 8 av 10 i oppvekstsektoren har opplevd vold og/eller trusler i sin arbeidshverdag. Det er de ansatte i skolen som må stå i situasjonene og håndtere dem. Ansatte i sektoren har over tid etterlyst tydeligere regler og/eller føringer fra myndighetene om hva ansatte kan og ikke kan gjøre når elever utagerer eller skaper uro. Slik det er i dag, så sier opplæringsloven ingenting om dette. Det som gjelder er straffelovens bestemmelser i §§17 og 18 om nødrett og nødverge hvor ansatte kan gripe inn for å hindre skade på person eller vesentlig skade på eiendom. I tillegg har man et omsorgs- og oppdrageransvar hvis innhold ikke alltid er like tydelig. Til slutt har man kapittel 9A som gir elevene et vern mot krenkelser, og de voksne en aktivitetsplikt. Til sammen er dette et regelverk som kan være krevende å forholde seg til og forvalte på en god måte i en praktisk arbeidshverdag.  

Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer og tillitsvalgte er at det er stor variasjon i hvor godt regelverket er kjent, og hvordan det tolkes og praktiseres i sektoren. Når vi snakker om fysisk inngripen overfor elever, så snakker vi om bruk av tvang. Dette er strengt regulert i andre sektorer for å ivareta brukere/pasienters menneskerettigheter og rettssikkerhet, men også for å ivareta rettsikkerheten til personell som utøver tvang. Tvang kan kun utøves om det er nødvendig og hjemlet i lov. I skolen har man ingen slik regulering utover straffelovens bestemmelser.  

Ulike utredninger på skolefeltet har siden 1995 foreslått at det lages regler for bruk av tvang mot elever for å sikre både deres og de ansattes rettigheter og rettssikkerhet. Dette fordi man vet at det forekommer bruk av tvang i sektoren. Opplæringslovutvalget var det første som foreslo noe konkret i deres utredning i 2019, men disse reglene var ikke en del av lovforslaget og dermed høringen til ny opplæringslov. Regjeringen mente at dette var et tema hvor det var behov for en egen høring.  

Kunnskapsdepartementet sendte i mai ut på høring forslag til regler for avverging av skade og fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Her foreslår regjeringen følgende:  

1. Plikt til å forebygge at det oppstår situasjoner hvor det er nødvendig å gripe inn fysisk
2. Nødverge/nødrett hvor ansatte kan gripe inn for å avverge skade på person og/eller vesentlig skade på eiendom
3. Ansatte kan gripe inn for å hindre elever som utviser en atferd som er sterkt sosialt fornedrende f.eks. å kle av seg av i offentligheten  
4. Dokumentasjons- og meldeplikt i etterkant av fysiske inngrep overfor elever  

Etter nøye overveielse har Fagforbundet kommet frem til at vi ikke støtter departementets forslag. Hvis man skal lage lovregler om fysisk inngripen i skolen, så må både behovet og innretningen på disse reglene utredes grundig. Det viktigste i første omgang, er at myndighetene bidrar til at regelverket vi har i dag blir bedre kjent og praktisert i tråd med intensjonen. 

Hovedårsakene til at Fagforbundet ikke støtter lovforslaget:

1. Forslaget går ut på å ta bestemmelser om nødrett/nødverge inn i opplæringsloven. Dette innebærer ingen reell endring verken av regelverket eller av forståelse og praksis ute i skolen. Problemet ute i skolen er at vi har et regelverk som oppleves forvirrende og til tider motstridende. Forslaget fra regjeringen bidrar ikke til å avklare de spørsmålene våre medlemmer i sektoren har.  
2. Kunnskapsgrunnlaget er for tynt og partene har ikke vært involvert i forkant. Forslaget bærer preg av at det ikke er foretatt en grundig utredning. Vi trenger mer kunnskap før vi kan si hvilke endringer i regelverket vi eventuelt har behov for, og hvordan disse så skal se ut.
3. Spesialundervisningen. Her er det høyere forekomst av situasjoner hvor bruk av tvang forekommer. Det vil også være tilfeller som ikke faller inn under nødrett/nødverge. Slik regelverket er i dag, så er dette tvangsbruk som ikke har hjemmel i lov, noe som ikke gir verken elever eller ansatte tilstrekkelig rettsvern. Det er en åpning i dagens regelverk hvor elever som har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven også kan gjelde i skoletiden. Samtidig så sier man at dette må gjøres som et ledd i ytelse av helse- og omsorgstjenester, og utføres av personell fra helse- og omsorgstjenesten. Dette er ganske fjernt fra arbeidshverdagen i skolen hvor det er skoleansatte som håndterer disse situasjonene. I dag opererer man i beste fall i en juridisk gråsone, og vi får tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte som opplever stor usikkerhet i forhold til hva de har lov til og ikke. Dette er alvorlig. Det er viktig at myndighetene tar tak i dette, og det må være en sentral del av en utredning på feltet.